Til Blåfjellenden med broderen.

Flott tur selv uten "sommervær".

Det måtte jo ta slutt en gang.   Været.   Sommer siden tidlig i mai. Kun kortbuksevær i lang tid. Nå har lavtrykken funnet tilbake til sine vanlige baner og det er regn og få varmegrader å glede seg over.

Likevel må det bli den vanlige turen til Blåfjellenden fredag til lørdag. Det var bare snakk om litt regn og litt vind på fredag/lørdag. Torsdag blåste det stikker og strå - opp mot full storm i heia. Ikke turvær for sakmodige sjeler den dagen i hver fall.

I forbindelse med ekstremværvarsel  ble det litt titting på YR. Nå har jo litt regn og vind ikke hindret fjellturen tidligere, så hvorfor det skulle hindre den ukentlige turen til Blåfjellenden er uklart. Jeg bestemte meg i hvert fall for å gå innover på fredagen som vanlig.

Broderen har ikke hatt sin første tur i heia i år. Han kunne tenke seg å være med. Det ble til at vi dro oppover i ett-tiden på fredagen.

På vei forbi Byrkjedalstunet datt regnet ned. Vi ble skeptiske til prosjektet. På parkeringsplassen kom det litt lett nedbør. Vi bestemt oss for å ta oppover bakkene...

Det kom omtrent ikke mer regn på turen, men i det vi satte oss ned for te og skoleboller inne på hytta, kom regnet.  Det er slikt vi kaller flaks.

Det er egentlig fortsatt flotte forhold innover heia. Det "lille" regnet som har kommet, har ikke mer en så vidt fuktet overflaten. Det er i hvert fall ikke problemer med å gå tvers over myrsøkkene.
Regnet har gjort det grønt. Ikke den lyse grønne vårfargen, men skikkelig sommer grønt.

Det er bare å slå fast at jenten ikke ligger etter gutta når det gjelder å ta ut på telttur alene. Også denne uka traff vi på en jente med stor sekk. Det er ikke en ny trend, jeg har ment lenge at jenten egentlig tar fortere ut alene en gutta. De er ofte flere i lag.

Broderen og jeg holdt et greit tempo innover. Det er ofte det jamne tempoet som gjør at det går fort - uten at det blir for tungt. Broderen mener han er litt ute av form og mente vi fikk ta det med ro...
Det er en øvelse vi har problemer med.

Fortsatt er det en gjenstridig fonn på veien inn mot hytta. Den kommer nok til å ligge en stund. Temperaturen var ikke så veldig mange grader, og på morgenen lørdag viste termometeret 6 grader. Vi gikk likevel i ullblusen for det meste.

Det kom folk til hytta. Til en forandring kom det ikke folk sent på kvelden. Alle var i hus i syvtiden.
Det kom en del fra Hunnedalen etter oss. De var glade for å kunne komme til en oppvarmet hytte. Det er lenge siden det var nødvendig å fyre....

Vinden på torsdagen hadde fått folk til å ligge værfaste på både Sandvatn og Langavatn. Det hadde blåst så hytta rister fortalte folk.

Vi voknet opp til en fin lørdagsmorgen. Vindstille, men bare 6 grader. Det var noen blå flekker i alt det grå på himmelen, og det så ut som om det ville bli bedre vær enn dagen før. Og fredagen hadde vi hatt det fint.

Det tar alltid litt tid å komme avgårde. Vi hadde det heller ikke travelt, og turen over heia er ikke lang, selv om det etter hvert tar omtrent 2 og en halv time.

Vi startet oppover bakken i greit tempo. Der møtte vi en hel gjeng som var på dagstur til Mån. De hadde brukt ikke mye over to timer inn, og vil antakelig nå Eikeskog etter 7-8 timer - inklusive pauser.  Godt gjort for en så pass stor gjeng.

Det ble en skikkelig fin tur over heia. Vi hadde været med oss. Det var sol og sommer inne i mellom, og kunn på toppen av bakken kjente vi vinden.

Nå ble det en del stopp på slutten.  Vi traff to drifter med sauer på vei innover heia. Den siste skulle til Blåfjellenden. Og her var det kjentfolk med.  Vi stoppet og fikk snakket litt om hei og felles kjente.

Nede på parkeringsplassen kikket broderen på klokka, og han var fornøyd med tiden vi hadde brukt tilbake.

Og han var selvsagt godt fornøyd med sin første tur innover i heia i 2018. Det hadde vært en kjekk og grei tur med bra vær greie folk og til og med kjente.