Blåfjellenden med sommer i september.

Sol, sommer og kjekk tur.

Selv om det har blitt mange turer og mange netter på Blåfjellenden den siste tiden, var jeg likevel klar for en vanlig fredag til lørdag tur. Det var ikke noe spesielt som måtte gjøre. Jeg hadde heller ikke planer om å få gjort annet enn det vanlige renholdet og ryddingen.

Det tar ikke så veldig lang tid, men jeg tror «tett oppfølging» har litt å si for hvordan andre forlater hytta. Og så følger nestemann opp tilsvarende.

Med andre ord en helt vanlig tur til hytta. Og da helst for turen sin skyld. For det er en flott tur over heia fra Høgaleitet i Hunnedalen til Høgaleitet i Fidjadalen. Nå startet turen med en litt bratt og lang bakke opp til Oleskaret.

Etter å har gått opp bakken noen ganger, vet jeg at det lønner seg å ta det litt med ro. I min ungdom, da jeg var rundt 50, kunne jeg nærmest springe opp bakken. Det går ikke lenger. Jevn og grei fart, gjør at jeg kommer kjappest opp.

Som vanlig var det YR som bestemte når jeg skulle ta ut. Yr varslet finvær lørdag og søndag. Faktisk mer en finvær, helst kjempeflott sommervær. Det skulle bli blå himmel sommertemperatur med rundt 20 grader, og nesten ikke vind.

Det eneste som la en viss demper på entusiasmen, var alt regnet den siste tiden. Det ville være både vått og sorpet innover. Skitten til knærne har buksa vært før. Det er ingen stor nyhet, og lett å gjøre noe med.

Det gikk en kar oppover lia et stykke før meg. På toppen satt han og kikket utover mot heia. Det viste seg å være en av folkene som hører til på Fidjastølen. Han og en del andre ville til Fidjabu oppe ved Langavatn under Grønenuten for rypejakt.

Nå har jeg ikke sett rype siden juli, men det kan jo være fugl oppe i høyden, Han ville inn til Stølsro for så å ta opp skaret mot Langavatn. Han fortalte at det var nødvendig å holde til høyre og opp litt, for å komme inn til hytta. Det kan se ut som om det er mulig å kunne gå langs vannet, men her ligger det en fjellknatt og stenger.

Vi fikk en kjekk tur innover heia sammen.

Hytta var tom da jeg kom ned. Det gikk faktisk ganske mange timer før det kom folk. Muligens har YR som meldte tåke, skremt vekk folk. Det var tåke på toppene, men det var helt greit å finne fram langs den merkede stien. Nesten ikke tåke i det hele tatt.

Lørdagsmorgen ble slik jeg hadde håpet. En sommermorgen med høstfarger. Blikk stille, ikke en sky på himmelen, og i sola ble det fort godt over 20 grader. Jeg tok det virkelig med ro denne morgenen, for riktig å få med meg en slik fantastisk morgen i september.

Tilbaketuren over heia mot Hunnedalen, ble også en flott opplevelse. Selvsagt er det høst, med brune og gule farger, men med sol og sommerlige temperaturer, ble det likevel en kjekk tur. Jeg hadde på langbukse og ullbluse. De jeg traff i mot hadde på sommerklær. Det vil si omtrent bare det nødvendigste.

Nå hadde YR meldt sommervær både lørdag og søndag, og siden jeg ville være tilbake på lørdagen, ville det kunne bli anledning til en skikkelig sommertur også på søndag

.