29 oktober 2019

Høgjæren med høy himmel og lav temperatur.


Bestyrerinnen og jeg på mandagstur.

Det er muligens blitt slik etterhvert at søndagsturen blir mandagstur. Nå skylder jeg selvsagt på været. Eller mer korrekt på YR. Værmeldingen for søndag var mindre bra, og derfor valgte jeg å utsette turen til søndag.

Nå ble været bedre enn meldt, men da var jeg alt i gang med å slite til trekket på godstolen. En jobb som må tas på alvor...
Bestyrerinnen har også blitt mer eller mindre fast medlem av søndagstur gjengen – selv om denne turen altså går på mandag. Hun ønsket i hvert fall å bli med da jeg nevnte «mandagstur».

Nå dro hun på trening tidlig mandagsmorgen, og da jeg gjorde meg klar var hun ikke helt sikker på om en tur etter trening var helt greit. Hun skulle jo også gå tur med andre på kvelden. Det ble likevel til at vi tok ut. Mot Høgjæren.
Det ville passe bra med en kjapp runde til Synesvarden og mot Steinkjerringå. En tur på 8-9 kilometer, og som tar omtrent to timer – når Bestyrerinnen er med på laget.

Nå er det selvsagt kjekt å ha med følge på tur, spesielt greit om det er Bestyrerinnen. Vi liker begge å stoppe opp for å se på blomster eller for å sjekke utsikten. Sent i oktober var det ikke mye farge å se – uten om brun myr og brunrøde marker. Og selvsagt svart sorpe.
Som nevnt var det værmeldingen som gjorde at vi valgte å gå mandagstur i stede for søndagstur. Denne gang holdt YR hva de lovet. Sol og blå himmel, nesten ikke vind (bare 5-6 m/sek over toppene) og temperatur over null. Det var ikke frost, og det lå ikke is fra natten. Det hadde muligens vært bedre med litt frost. Vi måtte hoppe over en del sorpehull på veien rundt.

Da vi startet fra Holmavatn, tok Bestyrerinnen mot Synesvarden. Broderen og jeg går - alltid – i motsatt retning, mot Steinkjerringå. Det var litt uvandt å gå runden i motsatt retning, men når bestyrerinnen er med på laget, gjelder det å henge på.
Sol og blå himmel. Det lyder jo egentlig greit, bortsett fra at sola står så lavt på himmelen at jeg foretrekker å bruke skyggelue. Med andre ord lite sol i ansiktet. Det er jo enda to måneder til sola «snur». Det betyr at den midt på dagen, skal krype lavere mot horisonten. Dagene er alt korte. Sola forsvinner i sekstiden, og det blir fort mørkt. Det er en litt trist og mørk periode vi går inn i, men november kommer hvert år.

Det var flere våte partier, selv om det tørket opp etterhvert. Vi hoppet litt fra tue til tue og tok noen lange steg inne i mellom. Det gikk litt senere enn vanlig, men vi kom rundt.
Nå var vi heller ikke alene på tur denne dagen, men det var ikke langt i fra. Vi møtte et par – to ganger, og vi kunne se en person foran oss på vei fra Steinkjerringå mot Holmavatn.

Det ble en kjekk og grei tur på høgjæren denne dagen. Høy himmel og sol. Det var mulig å se langt og det var klar luft. Vi kom til bilen i god form. Bestyrerinnen skulle også på tur senere samme kveld...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar