Regn er ingen hindring.

Det gjelder å utnytte mulighetene for tur.

Det blir mye sjekking av YR på denne tiden av året. Høstværet er upålitelig. Storm og regn en dag og flott høstvær dagen etter. Elle begge dele samme dagen. Jeg kikker etter om det kan være mulig å komme innover til Blåfjellenden uten å bli for våt.

Denne helga var det mer et spørsmål pm å bli minst mulig våt. Det var snakk om store nedbørs- mengder og vind. Vanlig regn var det minste jeg kunne vente meg.

Det beste været så ut som ville være fredag og lørdag. Det endret seg i løpet av formiddagen på fredagen. Da var varselet regn hele lørdagen...

Likevel måtte det bli en vanlig tur til Blåfjellenden fredag til lørdag. Det er så pass sent i sesongen at jeg ikke regner med å komme innover stort mer enn et par ganger før vinteren overtar. Nå kan det godt være at vinteren holder seg borte, og gir anledning til en novembertur. Det gjenstår å se heldigvis.

Innover heia på fredag, fikk jeg trekken bakfra. Det gjør ganske stor forskjell på hvordan været virker. Det var heller ikke så dårlig vær som meldt. Det var nedbør stor sett hele turen, men inne i mellom kunne jeg gå uten å ha på hetta.

Med en tynn fleece som mellomlag, ble jeg heller ikke spesielt våt før det siste stykket nedover mot Blåfjellenden. Siden trekken kom bakfra, trakk eventuell røk fra pipa vekk, og først da jeg kunne se gamlehytta, forsto jeg at det var folk på hytta.

Det er kjekt å komme til en oppvarmet hytte, når det i tillegg er vann inne, slik at det bare er å sette på tevann og blande saften, før jeg kan innta den faste plassen ved ovnen, er det meste nesten perfekt.

Det ble noen timer foran en varm ovn med tørre klær og varm te. Det er få ting i denne verden mer verdt å ta med seg en kald og gufsen dag i oktober.

Det var en person på hytta. Det ville antakelig komme flere, hunderommet var bestilt. Det kom en gjeng gutter i syv-tiden, og rundt klokka 10 kom far og sønn. Gutten var ikke mer en 7 år. Både far og sønn og guttene, ville til Sandvatn dagen etter.

Det betyr en tur over Stutaheia, opp mot 1100 moh, Lørdag var det nesten vindstille, grå himmel og lett regn – hele tiden jeg var i heia. Det regnet lett da jeg tok ut, og det fortsatte å regne på turen mot Hunnedalen. Siden det var stille, fikk jeg ikke regnet i ansiktet, det var også mulig å gå med jakken oppe i halsen. Dette gjorde at det ble en grei tur tilbake – på tross av regnet.

Det var andre på tur i heia. Jeg traff en kar som ville ligge i telt, og andre som var på dagstur. Det er fortatt mulig å komme på tur, men vinteren kan ikke være langt unna.

Nesten nede i Hunnedalen ligger en hytte rett ved stien. Gjennom årene har jeg blitt kjent med folkene, og stopper som oftest for en liten prat. Denne gangen hadde de fyrt et bål i en bålpanne.

Jeg satt en stund, og kunne se dampen fra klærne stige opp. Jeg ble varm på forsiden og kald på ryggen. Det tok litt tid før jeg ble skikkelig varm da jeg satte meg i bilene.