Langtur: "Våres plass", "Dusjen", "Hjermandsplass" og "Eivindsplass"

Hele gjengen på tur.

Søndagsturen ble på tilsammen 14 kilometer. Etter min mening lang nok til å få betegnelsen langtur. Lengre enn en vanlig søndagstur. Hva med mandag?

Søndagkveld ble det lagt planer. Det er jo helt greit å snakke om neste tur under middagen på kvelden. Hvor neste tur skal gå er alltid et greit snakke om..

Sigbjørn slo frampå om å gå til «Hjermandsplass», et stykke etter «Dusjen». Dette er en tur på opp mot 17 kilometer i følge Sigbjørn. Helt grei tur for alle mente han.

Nå var nok noen av den kvinnelige delen av selskapet litt skeptisk til en så pass lang tur. Det ble i hvert fall klart at skulle det bli denne turen, måtte vi ha med både mat og ekstra vann.

Det ble ikke tatt noen opptelling av stemmer, men start-tidspunktet ble ikke diskutert. Vanlig oppmøte – obligatorisk – klokka 10 på plassen utenfor resepsjonen.

Været er vanligvis noe som blir tatt med i all turplanlegging – hjemme. Her nede er det nesten litt kjedelig å se på YR. Det er en rund sol (utenom på onsdag) og over tyve grader, og nesten ikke vind i hele langtidsperioden. Flott turvær.

Det så litt skummelt ut for de første par dagene, men i går ble det riktig fint vær, selv om det var en og annen sky, og ikke 20 grader i skyggen.

For mandag er varselet sol, 22 grader og svak vind. For de av familien som befinner seg i Bodø traktene, med -4 grader, liten kuling og skyet, må vårt vær være noe å tenke på.

Bakken opp fra Natural Park er bratt og en brutal start på dagen. Etter omtrent 3 kvarter er hele gjengen likevel på Norskeplassen og klar for dagen tur.

For å komme inn til «Dusjen» og starten på stien mot «Hjermandsplass», er det mulig å følge veien mot Cortadores. Vi valgte å stikke bort mot «Våres plass» og så ta stien oppover mot «Karpedammen» Vi klarte selvsagt å ta til høyre litt for tidlig og holdt omtrent på å bli våte på beina før vi fant ut at vi skulle ha holdt rett nord en stund til.

Ved «Dusjen» var det andre enn oss. Selvsagt ble det en liten pause, før vi fortsatte mot «Hjermandsplass». Fra «dusjen» går stien bratt ned mot det tørre elveleiet som skimtes nede i bunnen.

Mot «Hjermandsplass» følger stien en gammel Camino – opparbeidet sti, som går opp og ned og litt rundt åser for å komme opp på platået ved «Hjermandsplass». En flott og kjekk del av turen, ute i terrenget, med flott utsikt over terrenget rundt.

Det var første gang jeg gikk denne turen. I forhold til turen direkte mot «Våres plass» og «Eivinds plass» er dette en tur som går ute i terrenget mer enn på vei, og den går gjennom mye mer uberørt natur. En flott tur.

Fra «Hjermandsplass» gikk stien gjennom et mer krevende terreng. Det var både bratte bakker og litt klyving over steiner. Et par kilometer gikk lang

s elveløpet, litt oppe i siden. Stien var smal og smøg seg rundt stein og kaktus. Ikke spesielt vanskelig, eller «eksponert», men litt krevende.

Vel oppe på brinken (det var litt utfordrende å finne stien som tok oppover mot kanten.) var det enkelt og greit å komme ned til «Eivinds plass». Bortsett fra at «plassen» tilsynelatende «hoppet» lengre nedover, etter hvert som vi nærmet oss.Derfra bar det mot «Sukkertoppen» og «Norskeplassen», hvor vi hadde en liten pause før vi satte kursen tilbake mot hotellet.

Alt i alt ble det en tur på 18 kilometer, og vi brukte omtrent 5 timer, pluss pauser. Det ble en skikkelig flott tur i perfekt turvær – og fortsatt er det vinter hjemme...