Sol og stille på toppen av Bjørndalsfjellet.

Flott vintervær.

Det har vært en underlig vinter. Normalt vintervær stor sett hele tiden, og det skulle vel gi en normal vinter? Vanlig vintervær er noen pluss grader, gjerne opp mot 10, og overskyet med nedbør inne i mellom. Det er ofte vind i sammenheng med nedbør og regn.

Selv om + 6 grader og regn og vind, er vanlig på vinteren, så pleier det være perioder med frost, sol og stille og gjerne med litt snø på bakken. Eller frost med vind og snø, såkalt «rennedrev». Snøen hoper seg opp mellom steingardene og nesten all trafikk stopper opp.

Det er også vanlig med solrike dager og frost. Flotte vinterdager, med mulighet for skikkelige turer langs sjøkanten. Ikke slik i år, virker det som.

Det har vært enkelte flotte dager, men som oftest grått og trist. Asfalten har omtrent ikke vært tørr siden nyttår. Det har blitt mange våte turer, uten egentlig mye regn.

Det var tidlig i uka klart at onsdag ville det bli en inneklemt dag med bra vær. Sol og lite vind og over null. Slike dager må utnyttes. Jeg kunne tenke meg en litt lengre tur, men Broderen sjekker også værmeldingen, og ville på tur.

Nå kunne jeg selvsagt ha tatt ut på egenhånd, men det er kjekt med følge på tur. Broderen og jeg har da også hatt noen turer sammen opp gjennom årene. Her var det bare å finne en tur vi begge kunne like å gå.

Det lå ann til en repetisjon av vår tur søndag. Turen til Bjørndalsfjellet og videre over Fjogstadnuten og tilbake til bilen rundt Revholstjørn, er passe lang og tar passe lang tid.

Det er ikke mer enn rundt 8 kilometer, men det er en god del høydemeter. Turen tar, for oss – to gamle gubber, rundt to timer. Den kan forlenges ved å ta mot Dalsnuten og over flyene på andre siden av Revholstjørn.

På parkeringsplassen var det en god del bil. Vi møtte også en del folk på vei oppover. Nesten oppe ved toppen på flaten før den siste stigningen, kom det mange i mot. En hel barnehage med unger på 4 år. De hadde vært på toppen og var nå på vei ned. Det ble en del spørring om navn og hvem vi var...

Denne dagen var det bra vær på toppen. Vi kunne se langt og det var omtrent vindstille. Det var lett å se at det fortsatt ikke ligger snø på Vådlandsnutane, og at det hadde minket på snøen inne i heia.

Vi tok igjen ungeflokken på vår vei nedover bakken. Igjen kom det mange spørsmål fra de små. Det ble en kjekk liten pause. Godt gjort å gå opp og ned de bakkene, når beina bare er halvparten så lange som mine...

Det gikk lettere opp bakkene enn på søndag. Opp mot Fjogstadnuten gikk det i et jevnt tempo, og vi kom opp til topps uten store problemer – eller høy puls.

Fra toppen og ned mot Revholstjørn og videre mot Gramstad var det rene parademarsjen. Enkelt å gå og sola midt i mot. Det kom noen i mot, og vi kunne se folk på toppen av Dalsnuten.

Revholstjørn lå omtrent speilblankt. En flott dag for tur. Vi får håpe på flere slike dager.