21 januar 2020

Bestyrerinnen og Høgjæren.


En helt vanlig søndagstur.

Bestyrerinnen hadde ikke vært med på tur i det siste. Søndag var både hun og jeg klar for en vanlig søndagstur. Det var ikke helt lett å bli enige om hvor vi skulle ta turen. Som vanlig ville bestyrerinnen helst gå langs sjøen.

Jeg hadde sett for meg en tur oppe på Høgjæren. Det var en stund siden vi hadde tråkket opp stiene på den kanten. Bestyrerinnen var skeptisk. Det hadde regnet en god del den siste tiden, og hun mente det ville være mye sorpe og søle. Hun hadde rett...
Det ble altså en tur på Høgjæren. Fra Holmavatn mot Synesvarden og videre mot steinkjerringå før vi satte kursen tilbake mot Holmavatn.

For en gangs skyld var det blå himmel og sol – på morgenen. Sola forsvant ganske fort bak skydekket, og på vei oppover mot Høgjæren fikk vi regn på ruta. Det så ut til å bli en vanlig dag med regn og greier.
At det ville være en del på tur denne dagen. Da vi kom til parkeringsplassen ved Holmavatn, var det en del bil, men langt fra så mange som det burde – på en fin søndag.

Ikke mange meterne fra bilen var stien et langt sorpehull. Vi måtte ut i terrenget for å komme fram. Heldigvis var det bedre sti for det meste. Det var tørt på steinene. Det regnet vi fikk på ruta, hadde heldigvis ikke gått over vårt turområde.
Bestyrerinnen tar mot Synesvarden. Jeg og Broderen velger alltid å gå først mot Steinkjerringå. Hvorfor vi velger denne veien er jeg ikke sikker på, men vi får noen greie bakker ned fra Synesvarden mot Holmavatn på slutten.

Bestyrerinnen og jeg fikk bakken i mot oss. Nå er ikke bakkene spesielt bratte – helst ganske slake, men det er likevel noen drøye høydemeter oppover før vi kan finne fram boka inne i steinhaugen på Synesvarden.
Bestyrerinnen er nøye på å føre oss inn i protokollene rundt om. Selvsagt er det bare en unnskyldning for å sjekke om det har vært kjente på tur. Det ville være litt feil å ikke få med seg hvem som har vært hvor – mener Bestyrerinnen.

Denne dagen var vi alene på toppen, men det var folk foran oss mot Steinkjerringå, og det kom folk oppover fra parkeringsplassen ved Toppdal.
Vi hadde holdt en grei fart opp mot Synesvarden. Bestyrerinnen hang godt med i bakkene oppover. Det lover greit for vårt opphold i «syden» med tur nesten hver dag i 14 dager. Treningen gir grunnlag for noen flotte turer. Og forhåpentlig hindrer det også gnagsår under «syden»oppholdet.
Nede ved Steinkjerringå var det folk. En god del folk. Bestyrerinnen sto omtrent i kø for å få låne protokollen. I «køen» kom vi i snakk med et annet par. De var også på tur rundt, som oss.

Det ble til at vi holdt følge tilbake til bilen. Skikkelig kjekke folk å bli kjent med. Omtrent som vi ofte blir kjent med, og snakker med, kjekke folk på Blåfjellenden.

Det ble en hyggelig halvtime i godt «drøs» mot bilen. En flott avslutning på en grei tur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar