Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten i vintervær.

En litt kort lørdagstur.

Det har vært mye vått vær i det siste. Sånn inne i mellom har det av og til vært en dag med bra – og tørt – turvær. Slik vi hadde det på fredag. Bestyrerinnen og jeg. Sand og strand er greit, selv i regnvær. Det blir lite søle og vann langs sjøkanten.

Det kan bli for mange korte turer langs stranden. Det burde være mulig å gå tur i høyden. YR meldte om rimelig bra vær lørdag. Til og med sol en stund midt på dagen. På morgenen hadde de ombestemt seg. Utsolgt på sol, erstatningsvaren var overskyet...

Den planlagte turen rundt Li, ble plutselig ikke så kjekk å se fram til. Det var så vidt noenlunde vær på morgenen, men med grått og trist vær i vente, ble dørstokkmila ganske drøy.

Litt ut på dagen, fant jeg ut at det ikke kunne bli nok en lørdag uten tur. Og været var jo ikke så alt for dårlig. Jeg kunne jo ta en litt kortere tur enn rundt Li. Hva med en tur til Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten.

Den turen er et par kilometer kortere enn rundturen rundt Li. I tillegg til å være kortere, er den også mindre «grov». Det er lite klatring og små opp-og-ned bakker. Det tar tid å komme rundt Li etterhvert.

Det ble ikke bedre vær på turen innover mot Sandnes. Det var en lysning i vest, men den ble ganske fort avløst av noen mørke skyer. Siden jeg alt var på vei, og hadde pakket for en tur, så fikk jeg heller starte. Skulle det bli for galt, var det mulig å snu, eller korte inn turen.

Jakken måtte på da jeg startet turen. Det blåste en sur vind, og det var så vidt litt regn i lufta. Selv opp de bratte bakken beholdt jeg jakken på. Helt opp mot toppen var jeg glad for vinterklærne. Da måtte hetta opp og lua godt ned over ørene.

Det blåste, og hagel slo i jakken og hetta. Heldigvis kom været litt fra siden, men det som traff ansiktet sved i huden. Hvorfor er det slik at det dårlige været kommer på toppen...

Litt nedenfor toppen traff jeg en jente som også var på tur. Hun kom fra Mattisrudlå og hadde hatt været rett i mot. Skikkelig surt.

Selvsagt ble det bedre jo lengre ned jeg kom. Jeg tok det likevel litt rolig nedover bakkene. Det var mye sorpe og søle, og jeg skled enkelte plasser. Med nye sko, gikk det greit å holde seg tørr, selv om vann og søle enkelte ganger gikk langt opp på støvlene.

Nede på veien ble til at jeg tok mot Fjogstadnuten. Uten denne rundturen mot parkeringsplassen blir det litt lite. Det blir et par eller opp mot tre kilometer ekstra. Jeg fikk været bakfra, og det var ganske greit å komme rundt. Nede i skogen ble det en skikkelig grei tur, og ved bilene, etter omtrent 8-9 kilometer og omtrent to timer, kunne jeg si til meg selv at denne gangen kunne turen godt ha vært lengre.

Lett å si, men det var greit å sette seg i bilen å få varmen i kroppen.