Tur med broderen.

Det ble – omsider – en strandtur.

Fredag var det snakk om ny tur på lørdag. Værmeldingen var sånn passe bra. Det skulle igjen bli litt sol midt på dagen, og temperaturen skulle være over null. Selv på Høgjæren. Nå var det meldt vind, opp mot stiv kuling, så muligens måtte vi finne et alternativ til åpne Høgjæren.

Jeg så for meg en to-timers tur fra Topdal til Steinkjerringå og tilbake. En grei tur, etter en litt tung tur på fredagen. Det måtte muligens bli en runde til Bjødnali og Sjelset, på grunn av vinden, men det fikk bli en beslutning for lørdagsmorgen.

Broderen hadde tidligere sagt at an kunne tenke seg å bli med på lørdagsturen. Og han var også interessert i en to-timers tur. Det ble ikke sagt noe om hvor vi skulle gå.

Tidlig på lørdagsmorgen hadde YR fortsatt tro på sol, og temperaturer over null. På vei for å hente Broderen fikk jeg se innover lågheia. Hvitt....

Det som hadde kommet som regn hos meg, ute ved kysten, var kommet ned som hagel og snø, bare noen kilometer lengre inne. Bilene som kom i mot hadde snø på panseret. Et par biler med ganske mye snø....

Broderen var som vanlig skeptisk til snø og is. Han kunne tenke seg å gå en plass der det ikke var is. Hva med en tur fra Gramstad eller Dale?. Vi satte kursen innover mot Sandnes.

På vei innover, kunne vi se at det ikke blåste spesielt mye. Både Broderen og jeg ble fort enige om at en tur langs sjøkanten ville være å fortrekke framfor en tur opp i høyden med både regn og vind.

Nå var vi like enige om at det nok ville blåse på standen også, men vi har da gått i vind før. Det ble til at vi satte kursen mot Sele havn og så for oss turen til Hellestø og tilbake,

Vi hadde ikke trodd at det ville være spesielt mange andre ute i vinden. Det var andre biler på Sele, og vi så folk på vei mot nord. Vi startet mot sør, med vinden rett i fleisen.

Det første stykket gikk greit, og inne i mellom sand-dynene var det helt greit. Det ble litt verre ute på åpne Hellestø-stranden. I det vi kom ut på stranden, kunne det se ut som det var snø. Hvitt skum dekket store deler av sanden.

Det ble en tur i slak oppoverbakke på flate stranden. Det blåste nok opp mot 13-14 m/sek – Liten kuling – utenom i råsene. En stund fikk vi noen vindråser på oss, som fikk oss til omtrent å stoppe opp. Da må vinden ha vært oppe i sterk kuling til liten storm.

Vi kom oss til sørenden av Hellestø-stranden. Det siste stykket fikk vi sand i ansiktet og hagel i hodet.

Yr hadde tro på sol, og den tittet virkelig frem noen øyeblikk. Vi hadde mørke, sinte skyer både foran og bak oss, og det kom regn litt inne i mellom. Det ble en helt annen tur da vi snudde. I motvinden hadde vi strevd oss fram, med høy puls og tung pust. På tilbakeveien, med vinden i ryggen, var det helt greit å gå. Vi kunne til og med kikke opp, og fikk da sola i ansiktet...

Da v i var nesten tilbake til sjøhusene på Sele, var i hvert fall jeg litt skuffet over at vi ikke hadde valgt en litt lengre tur. Om vi bare kunne gått i medvind....