Nytt turår 2020.

Året startet med den vanlige vinterturen.

Det er i hvert fall mye vær på gang. YR stiller opp med gult farevarsel for både regn og vind. Men både for fredag og lørdag dukker det opp smilende sol midt på dagen. Med sol og bra temperatur – i følge værmeldingen, var det bare å gjøre klar for tur.

Det var en stund siden jeg hadde tatt turen rundt Lifjellet. Siden dette er en tur jeg går omtrent hver uke, var det på tide med en ny runde. Og værmeldingen var jo bra – på torsdagskveld.

Selv om det er vinter og jeg starter en time senere enn om sommeren, så gikk morgenen fort. Plutselig var det tid for å ta ut og jeg var ikke helt klar. Nå er det mørkt omtrent til ni, og ikke skikkelig dagslys for 11. Det blir heldigvis lysere for hver dag – med to minutter. Det ble noen hektiske minutter før jeg kunne ta avgårde.

Hjemme var det overskyet og det kom noen dråper. Det var en av grunnene til at dagslyset kom sent denne dagen. Langt fra det YR hadde på menyen for fredagen. De mente det skulle klare opp omtrent på den tiden jeg tok ut. Så feil kan YR ta...

Det var ikke mange biler på Dale. Nå var det fredag, og det er jo ikke mange andre enn pensjonister som kan bruke fredagen til tur. Et spor utover. Det forsvant ganske kjapt. Jeg kunne høre en hund under meg et stykke ute.

Vått var det. Alt regnet den siste tiden hadde ikke nådd fjorden. Det surklet og rant mange plasser. De siste årene har jeg gått forsiktig på vått berg, med de nye skoene, er det bare å spasere over. Det er litt greit. Noe får jeg altså igjen for den høye prisen jeg betalt.

Jeg kunne se finværet YR hadde meldt. Det kom inne i mellom. Over Stavanger var det en stund blå himmel. Over meg var det for det meste grått. Det kom til og med regn i en periode.

Det gikk merkverdig tungt. Nå gikk pulsen en del fortere enn normalt under treningen på torsdagen, så det kan være en infeksjon eller noe på gang. Uansett var dette ikke dagen for å sette rekord...

Opp bakken gikk ikke greit. Puls og pust kom omtrent på topp. Det er sjeldent nå for tiden. God trening antakelig. Det ble en lien pause på toppen for å surre igjen jakken.

Det blåste. Ikke over kuling, men slik at det ble kaldt og litt ubehagelig. Bare litt lengre nede i bakkene ble det igjen helt greit, selv om jeg beholdt jakken på hele turen.

Det var lite folk ute i stien. Jeg traff en kar i bakken opp mot toppen. Han var antakelig også pensjonist. Uten om det var det en ensom tur. Nede ved Dalevann fant jeg folk. Både noen som hadde pause og noen på vei opp over.

Nede ved bilen kunne jeg se at jeg hadde brukt litt lengre tid enn forventet. Ikke mye, men totalt ble det likevel over tre timer.

Årets første tur. Ikke helt uten problemer, men likevel en grei og fin tur. Den hadde antakelig vært kjekkere om sola hadde vært framme. Som YR mente den burde.