Norskeplassen, "Korset" over Arquinequin og sjømannskirka.

Fire jenter og meg på tur.

Vi ble invitert med på en topp-tur. Både Sigbjørn og Kjell tente strakt på ideen. De syntes det ville være kjekt å komme på en ny tur. Med 14 dager på tur blir det ofte at vi tar samme turen flere ganger.

Jentene var ikke like begeistret for planene om en topp-tur. Det var snakk om å reise grytidlig, og først komme tilbake til hotellet ut på kvelden. Det kolliderte ganske ettertrykkelig med et ønske om noen timer på solsenga ved bassenget.

Edvin sliter fortsatt med halsen, og søvnen har omtrent manglet de siste dagene. Hostekuler hvert minutt. Han var ikke siker på om han skulle på tur i det hele tatt.

Jeg var heller lunken til prosjektet «topp-tur». Etter fire turer her nede, hadde jeg fortsatt ønske om en «rolig» tur. Selvsagt er ønske om en rolig tur, bare et skalkeskjul for å slippe en luftig og utsatt tur.

Det ble til at Sigbjørn, Kjell og Edvin, tok ut tidlig. De så fram til en 5 timers tur, og med ganske lang transport-tid, ville de ikke være tilbake før sent.

Jentene ville til Norskeplassen og videre til krossen over Arquinquin. Fra Natural Park er det omtrent 3 kilometer og tre kvarter inn til Norskeplassen. Og litt avhengig av veivalget, omtrent en kilometer lengre til Krossen over Arquinequin. Det var også snakk om Sjømannskirka, vafler med sylt, og smørbrød.

Nå er det et stykke tilbake til hotellet fra Arquinequin, men det finnes både buss og drosje.

Det var en plan jeg greit kunne hive meg på. Og om jeg tok følge med jentene til Norskeplassen, så kunne jeg jo eventuelt vurdere en annen tur der.

Som vanlig var det samling klokka 10. Som vanlig ble det bakken rett opp fra Natural Park og stien direkte mot Norskeplassen. Det ble også de vanlige stoppene på veien innover. På Norskeplassen var det som vanlig en del folk.

Jentene hadde holdt god fart innover mot Norskeplassen. Det ble diskutert hvordan vi skulle komme oss til «Krossen» over Arquinequin. Det er – minst – 4 stier å velge mellom. Rett under Norskeplassen – en bratt bakke nedover omtrent fra porten til Norskeplassen går Lavendelstien.

Neste avstikker nedover mot kysten er neste stidele mot sør. Og så er det to muligheter oppe mot «geitefarmen» Her er det mulig å følge «veien» omtrent til «Krossen»

Siste mulighet er å følge «miljøstien» som vi gikk på søndag. Vi valgte å ta stien til høyre et stykke fra Norskeplassen. Denne stien var tydelig brukt av syklister, men også av folk med joggesko.

Etter en stund kom vi ut på en grov vei, og fulgte denne til vi igjen møtte Lavendelstien. Da var det bratt ned mot venstre og i bunn av bakken, ut i terrenget. Her følger stien, som er ganske smal enkelte plasser, et vannrør opp til veien på toppen av bakken som ender ut ved Krossen.

Stien slynger seg rundt bakkene bortover. En sving etter den andre, og etter en stund ble det til av jeg kikket etter veien som vi skulle opp på.

Jentene holdt farten opp langs den smale stien, litt avbrutt av en og annen hindring som vi måtte rundt. Å gå veien er litt kjedelig, men det går stedvis en sti litt ute i terrenget, Vi fulgte den. Egentlig er dette en lang brink der det er bratt ned på begge sider. Siden det går vei stor sett nesten helt ut mot krossen, er det ikke problem, men noen finner nok det siste stykket ut mot Krossen litt «spennende».

Vi skulle inn til Arquinequin, og tok derfor ned siden mot byen. Det er en bratt sti, med løs grus. Vi tok det med ro, og kom ned uten å få hull i buksebaken.

Det er noen kilometer til Sjømannskirka, som gikk greit da vi så fram til smørbrødene og vaflene. En grei pause. Så var det spørsmål om hvordan vi skulle komme oss tilbake til hotellet.

Noen valgte buss, og andre valgte å gå. For de som gikk tilbake, først mot Balito og så bakken opp til hotellet, ble det en tur på omtrent 15 kilometer. Noe som må være en grei tur.