Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten.

Med Broderen på tur.

Onsdag har blitt turdag – om været skikker seg sånn noenlunde. Denne onsdagen så det ut som om værgudene ville være rimelig gavemilde. Oppholdsvær og litt sol var værvarselet.

Det så ikke fullt så lovende ut på onsdags morgen. Da hadde det sneket seg inn noen regndråper. Vind ville vi ha uansett. Hvor mye vind vi ville få på oss, bestemte turløypa. I skogen, blåste det omtrent ikke. På Høgjæren eller langs stranden, ville det blåse stikker og strå.

Jeg hadde tenkt på en tur fra Gramstad. Den «vanlige» onsdagsturen er opp til Bjørndalsfjellet og tilbake til veien, og så om Fjogstadnuten til Revholen og tilbake.

Broderen kunne godt tenke seg denne turen. Han mener det er en passe lang tur, og siden det i tillegg er noen bakker – en del bakker – så gir turen også trening.

Det var Broderens tur til å kjøre, og litt før 11 var vi igang innover mot Sandnes og Gramstad. Det var en del biler på Gramstad. Langt fler enn hva jeg hadde ventet. Det er tydeligvis en god del mennesker som både har anledning og lyst til å gå tur midt i uka.

Turen starter opp veien mot Fjogstad og tar av en halv kilometer oppe. Stien oppover mot Bjørndalsfjellet er «den brede sti». Det er tydelig at svært mange tar turen mot toppen. Nå er det heldigvis lagt ut gangveier over myrene, slik at det er mulig å komme tørrskodd frem, selv i regn. For ikke lenge siden – et par år – betød regn at turgåere måtte vasse i den ene myra.

Broderen synes det er et par steg opp mot toppen som er litt «utsatt». Etter å ha tatt turen en del ganger, går det helt greit for meg. Denne gangen kom det folk i mot i det vi tok fatt på det bratte stykket opp mot toppen. De folka gikk rett ned – utenom stien. Det går selvsagt bra, men det ser for bratt ut til at jeg ønsker å gå akkurat der.

Det var i det hele tatt en del mennesker på tur mot Bjørndalsfjellet denne dagen, Langt flere enn det jeg hadde sett for meg, med tanke på hvor mange biler det var på Gramstad. Mange hyggelige folk, noen med unger. Ingen med bikkjer. Noe som overrasket litt.

Vi ble også overrasket på vei opp mot toppen. Da gikk sivilforsvarets sirener og vi hørte ulingen en god stund. En kikk på klokka, som viste 12:00, ga forklaringen – øvelse.

Selvsagt fikk vi det dårlige været helt på toppen. Vi kunne se det kom mørke skyer mot oss. Under skyene hang det nedbør. Endelig oppe, var det bare å snøre igjen. Vinden økte på slik at det ble vanskelig å stå, og så kom det både regn og hagel.

Uværet varte heldigvis ikke lenge. Det klaret fort opp og nedover bakkene mot veien merket vi heller ikke vinden.

Vi tok over Fjogstadnuten. Der fikk vi igjen noe hagel og vind i mot. Denne gang etter at vi hadde kommet litt nedover lia mot Revholstjørn.

To timer og 8 kilometer. En passe onsdagstur i starten av januar.