Marrisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og Dalsnuten.

En grei tur, uten mye vinter.

Den siste tiden har det blitt mye kontroll av YR og værmeldingen for de forskjellige turområdene i nærheten. Det har ikke vært like enkelt å finne en tur som både passet i lengde og ikke er dekket med is. Vinden vi har hatt, har også gjort valget vanskelig enkelte dager.

Jeg begynte å planlegge helgas turer tidlig i uka. De kunne se ut som om valget sto mellom å drukne eller blåse bort, om ikke begge deler på en gang. Det var også snakk om noen få kuldegrader på natta, nesten som vanlig.

Fredag var det bare tre varsler om ekstremvær på yr. Riktignok for lørdagen, men fredagen var ikke helt uten regn og litt vind. I tillegg var det snakk om litt frost.

Likevel regnet jeg med det ville være mulig å ta turen til Gramstad, for å gå tre, eller muligens 4 topper. Jeg hadde forsøkt meg på denne turen tidligere, og måtte snu med bare en og en halv topp. Is i stien gjorde at jeg avsluttet prosjektet ganske kvikt.

Det skulle bli rundt null en time eller to på morgenen, men det burde ikke gi mye is. Nå var det snakk om skyer og litt regn utover dagen, og vinden skulle ta seg opp. Om jeg startet tidlig ville jeg muligens unngå det meste av drittværet.

Planen var altså å starte fra Gramstad å gå Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten. Skulle jeg ikke være gjennomvåt nede ved Revesholen, kunne jeg vurdere Dalsnuten som en flott avslutning. Det mente jeg ikke var veldig sannsynlig, siden værmeldingen ikke var god for ettermiddagen.

Det var få biler på Gramstad. Andre hadde også sjekket værmeldingen, og funnet ut at dagen godt kunne tilbringes hjemme. Oppe i bakken mot Bjørndalsmyra lå det is i veien. Jeg lurte litt på hvordan det ville gå.

Selv med bare noen få grader valgte jeg å starte i skjortearmene. Det ville jo være greit å ikke bli gjennomvåt av svette opp bakkene. Litt kaldt til å begynne med, men jeg ble fort varm.

Yr mente vinden skulle komme fra nordvest, men da jeg sjekket, kom den mer fra sørvest. Om ikke fra sør. Sørlig vind gir sjeldent nedbør, og som oftest betyr det at lavtrykk ikke kommer rett inn fra vest.

Litt lengre oppe i bakken kikket jeg opp i lufta og fikk se nesten blå himmel. Det var lav dis i horisonten, men sola kom nesten gjennom. Det var ikke været YR hadde meldt.

Oppe i høyden lå det litt is, men bare så vidt litt snerk på pyttene. Vinden var kald, men selv på Bjørndalsfjellet trengte jeg ikke å hive på varmere klær. Oppholdet på toppen ble kort.

Nesten tørr bakke, omtrent ikke is, nesten sol, og nesten ikke vind. Det var nesten skikkelig bra forhold – til å være i januar. Det ble i hvert fall en skikkelig flott tur.

Værmeldingen for lørdag var storm, orkan i kastene, med skikkelig stor nedbørsmengder. I hvert fall ikke turvær. Det var bare å utnytte fredagen best mulig. Jeg ble for enig med meg selv om at denne gangen måtte det bli tur til topps på Dalsnuten også.

Ute i horisonten hang skyene, og det seg sakte inn mot kysten. Det kunne ikke være lenge til været ville endre seg, men selv på Dalsnuten i litt mer vind, klarte jeg meg med skjorta. En flott avslutning på en grei tur.

Jeg var godt fornøyd med meg selv etter 11-12 kilometer og 6-700 høydemeter, i skjortearmene på en fredag i slutten av januar.