Blåfjell og Bjødnali sammen med Bestyrerinnen, Broderen og Bjørg.

En flott vintertur

Denne onsdagen ble vi fire på tur. Broderen pleier å være med, men også Bestyrerinnen og Bjørg melde seg på denne gangen. Det er kjekt med selskap, selv om broderen var litt usikker på om Bjørg og han ville ta hele runden.

Vi hadde bestemt oss for å ta en runde fra Sælandsskogen. Opp til toppen av Blåfjell og ned til Bjødnali, for så å gå vei mot Sjelset, for å avslutte langs ånå tilbake til Sælandsskogen.

Det var meldt vind opp mot 10 m/sek, som normalt ikke gir problemer, men det kunne komme vindkast på kuling-styrke. Det kan gi litt problemer. Ellers skulle det blir overskyet oppholdsvær. Yr traff ikke helt, men mange hadde tatt Yr på ordet, og det var nesten fullt på parkeringsplassen.

Vi startet inn skogen mot veien som går tilbake til Sjelset. Ett stykke bortover veien – nordover, går det en god sti oppover lia. Det er nærmest en gammel vei, men den er etterhvert ganske utvasket enkelte plasser. Det er likevel greit å komme oppover.

Oppe i høyden, over skogen, står det et skilt som viser vei mot toppen av Blåfjell. Bestyrerinnen ville gjerne til toppen. Det er noe med noen poeng...

Vinden tok ganske bra oppe i høyden, men det var fortsatt greit å gå. Vi treffer ofte folk nær toppen, og også denne gang kom det folk i mot i det vi kunne se skiltet helt øverst.

Bestyrerinnen tok seg tid til en liten prat og stopp, før vi fortsatte nedover. Vi prøvde å holde farten oppe for å ta igjen broderen og Bjørg, som ikke hadde gått om toppen. Det ble nok en stopp. Det kom flere folk i mot, og også disse stoppet for en prat med Bestyrerinnen.

Det ble mye mindre vind da vi kom ned i skogen igjen, men bløtt var det. Myra et stykke nedover mot Bjødnali var våt, og det var ikke dagen for «småsko». Stien nede i dalen er også våt. Her er valget å gå på en steinet sti ell våt myr. Vi valgte myra.

Broderen og jeg tok turen opp om gården. Broderen har et tre han tar bilde av hver gang han er på Bjødnali. Treet var der, sto på samme plass som vanlig.

Vi kunne sette opp farten da vi kom ut på veien mot Sjelset. Jenten var et god stykke foran, vi tok de ikke igjen før et stykke oppe i bakken.

Selvsagt kom det regn da vi igjen kom opp i høyden og opp i skaret mot Sjelset. Her tok vinden også ganske godt. Vind og regn er en dårlig kombinasjon, men det sto på så pass kort tid at vi ikke ble våte eller kalde.

Etter et lite stykke på asfalt, kunne vi ta fatt på det siste stykket inn mot Sælandsskogen og parkeringsplassen. Vi følger en sti over noen jorder, før vi kommer ut på «veien» som fører til bilen.

Denne veien går forbi stien opp mot toppen til Blåfjell, og resten av turen går i samme spor som på veien mot Blåfjell og Bjødnali.

For oss tok turen noe over to timer, og selv om vi hadde litt nedbør, var det for det meste en tørr og flott tur.