En rask tur til «Våres plass» Tur 6.

Denne dagen gikk det fort.

Gjengen ville gå strandtur, og tok ut med drosje ganske tidlig. Jeg sto alene igjen på vår samlingsplass utenfor «Natural Park». Det var ikke dagen for å ligge ved bassenget, men heller ikke dagen for en skikkelig langtur. Det ville passe best å holde seg til kjente plasser, hvor det også ville være flere – om noe skjedde...

Jeg er ofte alene på turer i fjellet hjemme, og har ikke problemer med å ta ut mot Norskeplassen og videre innover alene. Det er liksom likevel tryggere om det er folk i nærheten.

Jeg hadde egentlig ingen planer for hvor lang – og lenge jeg skulle gå. En gang hadde jeg gått – alene – til «Våres plass» videre til Eivinds plass, før jeg gikk tilbake mot hotellet. Dette lå nok i bakhodet da jeg startet opp «Brattebakken» fra «Natural Park».

Jeg kunne gå i eget tempo, noe som betød at det gikk rolig en stund, og etter hvert som kroppen ble varm, økte jeg farten. Dette er mye det jeg trener på hjemme, og når jeg først kommer i gang, kan jeg holde ganske bra fart ganske lenge.

Det gikk kjapt oppover og innover mot Norskeplassen, og jeg tok ikke lange pausen der . Det ble knapt stopp i det hele tatt.

Det var mange andre på tur denne dagen også, og oppover mot Sukkertoppen fikk jeg «pes» av en kar som kom nedenfra. Vi for forbi noen folk, før det ble en liten pustepause på toppen. 100 høydemeter i bra fart, er ikke noe jeg gjør for ofte.

Som mange ganger før, så ble det høyt tempo innover veien mot Cortadores. Det er noe jeg har lagt merke til. Om jeg starter i bra fart, blir det ofte til at jeg fortsetter, og det hender det går fort....

Veien og stien innover mot «Våres plass» kjenner jeg godt, og det er ikke mye som hindrer. Jeg kom fram til en nesten tom «plass», burde nok ha tatt meg tid til å drikke noe, Nå var det ikke mye mer enn en time siden jeg startet, så jeg tok fatt på tilbaketuren omtrent med en gang.

Jeg tror nok farten sank litt på veien tilbake, men rundt Sukkertoppen, der veien går svakt nedover, ble det igjen «full fart». Til det ble bråstopp i bakken ned fra sukkertoppen mot Norskeplassen.

Jeg gikk på kjentfolk. Det ble stopp og snakk om de forskjellige rutene her opp. Sigmund er godt kjent i området, og har gått alle de vanlig stiene, og sikkert også de fleste uvanlig. Det er alltid noen gode opplysninger å få med seg.

Nede på Norskeplassen var det fortsatt mye folk. Jeg var tydeligvis tidligere på vei ned enn vanlig. Siden jeg ikke hadde tatt turen ut til Eivinds plass, syntes jeg det ville være greit å ta «Dalen» mot «Natural Park». Den er en kilometer lengre enn stien rett ned. «Dalen» er ganske kjekk å gå, og nedover er det mulig å holde bra fart. Det ble småløping nedover bakkene.

Helt til et følge spurte om veien. De var tydeligvis ikke kjent i området, og jeg hadde litt problemer med å fortelle hvor de skulle gå for enklest å komme nedover mot Anfi.

Jeg tror at både «Natural Park» og Balito var ukjente steder. Jeg måtte vifte med armen da de sto og var usikre på hvor de skulle – fra andre siden av dalen.