"Våres Plass", Karpedammen og Eivinds plass.

"Våres Plass", Karpedammen og Eivinds plass.

Det var både tungt og vondt å komme i gang denne morgenen. Det har jo blitt noen turer i det siste, og mange har vært lange. De fleste dagene begynner med en bratt bakke, og det blir bare langsomt «bedre».

Det var snakk om å gå til Norskeplassen, for så å ta mot Eivinds plass og videre mot «tauet» vi hadde sett på turen til Hjermands plass. Jentene lengtet etter en dag i sola – på solseng ved «poolen».

Nå ville de likevel bli med inn til Norskeplassen på morgenen. Det betød oppmøte, og avgang en halv time tidligere enn vanlig. Alt for tidlig, selvsagt. Vi er jo på ferie.

Siden det ikke var noen skikkelige planer, måtte mye tas på sparket. Det ble til at vi tok opp den lange og mer «direkte» bakken mot Norskeplassen. Vi hadde ikke gått denne bakken før dette året. Den er omtrent like «god» eller «dårlig» som «Brattebakken», men her tas hele høyden i en jafs. Det er enkelt å gå til Norskeplassen når du først er oppe.

Det var andre på Norskeplassen, også en politi, som gjorde slutt på salget av frukt og drikkevarer. Det var ikke helt populært blant oss som ikke hadde nyttet anledningen til kjøpe den planlagte colaen.

For jentene ville det bli en kjapp tur. De gikk tilbake mot bassenget og solsenga. Vi andre satte kursen mot Sukkertoppen, hvor Edvin, Sigbjørn og Kjell tok mot Eivinds plass, men jeg gikk veien mot «Våres plass».

De andre ville ta stien videre mot tauet vi hadde sett da vi gikk fra Hjermands plass til Eivinds plass. For min del satset jeg på en rundtur, selv om jeg ikke helt hadde planen klar...

Også denne dagen var det meldt om varme. Opp mot 27-28 grader, men det antakelig nede i Puerto Rico. Oppe i høyden var det nok ikke så varmt, og en liten bris gjorde det absolutt levelig. Selv om det ble varmt der vinden ikke fikk tak.

Etter å ha tatt turen bortom «Våres plass» tok jeg stien mot Karpedammen. Jeg møtte ikke mange andre, selv om jeg kunne se en del folk som også var på vei mot «Våres plass».

For de som går mot Karpedammen langs veien – motsatt av det jeg gikk, kan det av og til være litt vanskelig å finne stedet der veien ned til selve dammen tar av. Denne gangen var det et helt greit merke. En stor gul gravemaskin sto ved avstikkeren.

Nedover veien, var jeg usikker på hvor jeg så skulle gå, men tok inn mot Eivinds plass. Stien fra veien til Eivinds plass, var stedvis en grøft der regnet hadde vasket vekk stein og grus.

Det var fortsatt lite folk. Jeg traff en kar mellom veien og til jeg var oppe ved Sukkertoppen. Bakkene opp mot toppen er fortsatt like lange som før, og jeg fikk opp pulsen – helt som vanlig.

På veien nedover, ble det en stopp for drikke på Norskeplassen, hvor selgerene av frukt og drikke var vekk.

Jeg fortsatt mot «Dalen» og «Natural Park», men nå ble det full fart og lett jogg nedover bakkene. Det gikk fort. Også denne gangen var det folk på vei, som ikke helt hadde peiling på hvor de var. Jeg håper den litt eldre svenske damen fant fram.

Det hadde vært nok en flott tur i flott vær. Denne gangen en del på vei, men jeg fik da besøkt en del «plasser».