Miljøløypa mot Arguineguin - tur nummer fire.

Sol og sommer i november.

Vanligvis er Miljøruta en av de første turene vi legger ut på her på Gran Canaria, Lørdag går med til å komme på plass. Søndagsmorgen klokka ti samles de som er tilstede – oppmøte er nok så obligatorisk, uten for «Natural Park» for å gå til «Norskeplassen» og videre ned til Arguineguin via Miljøruta,

Av forskjellige årsaker ble det ikke noe av denne turen på søndagen. Mandag ble det en runde ut fra Norskeplassen, og tirsdag kom vi oss til Veneguera.

Onsdag gjorde vi klar for den tradisjonelle turen – bare litt forsinket. Det rant inn med avmeldinger for rundturen.

Først ble jentene enige om at det ville passe med et besøk i Arguineguin, så kom Kjell med vond hals og rennende nese, og melde avbud.

Det ble bare Edvin – som turleder, og Sigbjørn - nest turleder,som gjorde seg klar for turen denne dagen. For egen del var det en tann som gjorde opprør, og som la hindringer i veien for tur..

Noen små hvite greier, gjorde hele forskjellen på å gå tur eller holde seg på hotellet. Ti på ti bestemte jeg meg for å bli med de to andre. Klokka ti var tre karer klar til å ta fatt på Miljøløypa., men første punkt på programmet var Norskeplassen.

Det er flere veier som fører fra «Natural Park» til Norskeplassen. Vi hadde nyttet «Dalen» to ganger alt, og nå sto en av bakkene direkte opp i høyden for tur.

Siden vi ikke hadde gått «Brattebakken» opp tidligere, ble det til av vi denne gang valgte denne stien oppover. Bortsett fra at vi klarte å gå en del meter for langt innover mot «Dalen», og måtte ta over og opp mot «Brattebakken». Vi burde kjenne stiene akkurat her.....

Oppe i høyden bar det i god fart mot norskeplassen, som også denne morgenen var nesen full av folk, Mesteparten ungdom i sin beste alder – 70 eller deromkring. De aller fleste i virkelig god form.

Det er lett å se hvem som har vært på øya en stund, og hvem som er nykommere. Hvite bein forteller det meste. Våre bein er hvitere enn de fleste andres.

Det ble ikke lange stoppen denne gangen. Vi satte kjapt kursen videre oppover mot Geitefarmen» og forbi til dalsiden ned mot Arguineguindalen. Her går Miljøløypa langs gjerdet et godt stykke, hele tiden med god utsikt ned i dalen.

Stien går stor sett slakt nedover, med noen små bakker opp, og noen små kneiker nedover. Denne gangen var det helt greit å komme seg nedover. Vi nevner selvsagt ikke noe om de som lett og lekende for forbi oss.

Med sola i ansiktet, god temperatur og på god sti, ble det en kjekk og grei tur nedover. Det tok ikke lange stunden før vi kunne både høre og se motorveien – og se Arguineguin ned i sjøkanten.

Det er likevel et stykke nedover før stien ender ut på en parkeringsplass og sivilisasjonen. Fra Norskeplassen hadde det bare gått omtrent en og en halv time, så turen er ikke spesielt lang.

Nå var ikke vi i mål. Det ble en runde inne i byen. Noen trengte nye sko, og rekesmørbrødene på kafeen til Norskeklubben måtte sjekkes, før vi endte opp på sjømannskirka for test av vaflene. Som selvsagt besto prøven.

Det var selvsagt ikke snakk om drosje eller buss, men snarere tvert i mot – opp bakken fra Balito til «Natural Park». Bakken ble gjort unna i et jevnt driv og med høy puls.

Alt i alt ble det noen kilometer denne dagen også. Litt vanskelig å få en nøyaktig avstand da vår faste ansvarlig for tid og meter, manglet. Vi kommer sterkt tilbake.