Veneguera fra "mannen med staven" - tur tre med gjengen.

En skikkelig flott opplevelse.

En tur som alltid står på programmet under vårt opphold i Puerto Rico, er Veneguera med start fra «Mannen med staven».

Dette er ikke en lang og tung tur, selv om det er en god del høydemeter nedover, og noen gode høydemeter oppover. Turen er på 8 kilometer og tok oss denne gangen, to og en halv time.

Da er ikke pausen på plazaen i Veneguera regnet med. Her blir det som oftest en lang og kjekk lunch. Noe de fleste av oss ser fram til. Det er en av de opplevelsene som virkelig er verdt å ta med seg når anledningen byr seg.

En ulempe med denne flotte turen, er transporten. Det går buss fra Porto de Mogan mot Tasarte – en gang på morgenen. Det gir en lang og kjedelig busstur. Kjedelig, selv om veien oppover er svinget og det er stupbratt på den ene siden.

Vårt valg er å ta drosje fra «Natural Park» og helt opp til startstedet. Det koster, med alle 8 i en minibuss, omtrent 40 euro. Ti kroner mer pr person enn om vi hadde fulgt bussen. Det tar vi oss råd til. Vi er på «ferie».

Det har hendt at vi har hatt problemer med å få drosjesjåføren til å forstå hvor vi skal. Det enkleste har vært å si at vi vil si fra når han skal stoppe. (Bare kjør mor Tasarte, så sier vi fra....).

Det er en liten parkeringsplass noen meter bak svingen ved «Mannen med Staven». Greit å vite, bilene kommer fort rundt den svingen.

Det kan lett var ganske mye kaldere oppe i høyden enn nede ved stranden. Vi har opplevd å starte med jakken på. Denne gangen var det alt varmt da vi sto klar til å ta fatt på turen nedover mot Veneguera. Som vi forøvrig kan se fra startstedet.

Det er bratt, men stien er helt grei å følge, Regnet hadde gravd ut noe av stien, men det går seg til etter hvert. Siden dette er en gammel «camino», er stien steinsatt enkelte plasser, og det er laget steingard mot den bratte bakken nedenfor. Det gjør det litt enklere for oss med et snev av høydeskrekk.

Vi som har gått her før noen ganger, synes likevel dette er en virkelig kjekk tur. Den er ganske annerledes en en del av turene ut fra «Norskeplassen». Her er det mer natur og mer å se.

Denne gang var det ikke bare palmer, blomster og strå som ble beundret. Vi fikk også med oss en falk som sto stille oppe i lufta. (Jeg håper det var en falk – dette har jeg ikke helt greie på).

Terrenget er svært forskjellig i forhold til hjemme. Det er skarpe kantete fjell med spir og palisader. Virkelig flott å se på . Denne gangen var det også fortsatt en del planter og blomster som ikke var visnet, men det kan være temmelig tørt i dette området.

For andre gang måtte vi krysse bekken nede ved Veneguera på gangsteiner. Den har for det meste vært tørr på våre tidligere turer.

Vi hadde problemer med å få plass for å spise lunch. Det er andre som synes denne turen er kjekk, selv om de fleste nok går frem og tilbake fra Mogan. De fleste bordene var opptatt, eller bestilt. Vi fikk omsider fire border...

Etter lunchen fortsatte turen gjennom Veneguera. Et riktig flott og landlig sted, med appelsintrær, høner og hunder – og flotte blomster. Denne dagen var det også sommertemperatur. Det er litt vanskelig å forstå at snøplogen er i bruk i Norge.

Bakken opp til kanten mot Mogan, er lang, men ikke spesielt bratt. Her er mye av den gamle stien i behold, og gjør det enkelt å komme fram. Utsikten fra skaret øverst, er flott og det passer selvsagt med en liten pause – for å få igjen pusten...

Ned mot Mogan er det bratt, men også her slynger stien seg greit nedover, og det er ikke spesielt bratt noe sted.

Vi beregnet tiden ganske godt, og kom ned stil bussholdeplassen bare noen minutter før busen skulle gå. Bussen ble full, og svært mange av passasjerene var turgåere som oss.

Fra «mannen med staven» til Veneguera, og til Mogan er en virkelig flott tur, som er gjennomførbar for de fleste. Sommerturer i syden i november er kjekt.