Rundt Gruda - om Øksnavad.

En grei tur rett utenfor døra hjemme.

Jæren er flat. Det er ikke noen ny opplysning, men hvor det flateste stykket befinner seg er jeg ikke sikker på. Fra Gruda og over til Øksnavad er i hvert fall en av plassen som er uten høydeforskjell – skikkelig flatt.

Dette er den kjappe og greie turen jeg ofte tar når været og formen ikke helt er på plass. Ut døra hjemme, og så er jeg på tur. Først ned til Bore kirke så turvei over til Gruda og de siste årene har jeg lagt ruta om Grudavarden for å få litt bakke. Så er det å følge Grudaveien til rett ved Håland hvor det går en turvei som går over til Kvernbekken og stemmen. Fra der går jeg gjennom byggefeltet tilbake til Verdalsveien og hjem. En rundtur på omtrent 6-7 kilometer.

Dette har vært en grei tur siden første gang vi gikk den – på sent 70 tall. Den gangen med pause underveis og vi mente det var en lang tur.

Nå har kommunen laget turvei tvers over det flateste stykket fra Grudaveien til riksveien/Øksnavad. Jeg har da lagt til turen over Forane, Tangarholen og Lukemyra til Riksveien, for så å gå et litt trist stykke langs riksveien mot Storhaug. Fra Storhaugkrysset er det bare noen meter nedover Grudaveien før jeg igjen er tilbake på gammelt spor.

Forlengelsen er på omtrent 3 kilometer ,og turen blir da totalt på omtrent en mil. Noe som tar meg 2 timer. Det gjør turen rundt Gruda både lang nok og krever så pass lang tid, at den bør være med i loggen. Nå blir det antakelig så pass mange slike turer at jeg nok velger å ikke skrive noe, men for denne så gjør jeg et unntak.

Det var selvsagt været som gjorde at jeg valgte å gå tur rett utenfor stuedøra. YR varslet regn litt ut på dagen, og siden jeg som pensjonist ikke står opp for å vekke småfuglene, så startet jeg «litt ut på dagen».

Det var likevel sol da jeg startet. Det hender Yr ikke helt får varselet til å stemme med virkeligheten. Dette var en slik dag. En høstdag med bra temperatur, lite vind, men som sagt, med fare for regn - «litt ut på dagen».

Oppe i heia har det så vidt vært frost. Det kom litt snø i oktober, men bare helt øverst opp mot 1000 moh. Nede i lavlandet har det vært sommertemperatur omtrent. Det har ikke vært mange netter med temperatur under ti grader, og på dagtid har det ofte vært både 13 og 14 grader, selv nå langt ute i november.

Bestyrerinnen tar fortsatt inn roser, og det ser ikke ut som om det vil ta slutt med det første. Det er fortsatt blomster i hagene rundt om, og markene – og plenen – er fortsatt grønn. En nabo klippet nettopp plenen. En varm høst og null vinter i sikte.

Denne dagen ble jeg stoppet på vei over mot Øksnevad. En stor floe rett over den nye turveien. Det hadde gått greit med fjellsko, men jeg hadde valgt lave tursko. Det gjorde dagens økt litt kortere enn planlagt, men det ble likevel en helt grei tur – rundt Gruda.