Hjermands plass, men først «dusjen» - tur nummer fem.

En flott langtur ut fra Norskeplassen.

Alle i vår gjeng går mye tur. Hjemme blir det som oftest flere turer i uka, og da gjerne en tur på opp mot tre timer. Selvsagt blir vi i form av slikt. Tur hver dag her ned er ikke helt den samme «utfordringen» for oss, som det muligens er for mange andre.

Jeg tror det er mange som er godt fornøyd om de kommer inn til «Våres plass», Eivinds plass, eller får en rundtur fra Arguineguin til Puerto Rico om Norskeplassen. Dette blir lett turer på omtrent de «vanlige» to – tre timene.

Det er slike turer vi har gjennomført til nå, men gjengen har andre – og litt lengre – turer på programmet. For egen del er det ikke like lett å ta ut på disse langturene, det hender beina og føttene blir både såre og ømme. Noe jeg ikke direkte ser fram til.

Likevel er disse turene virkelig kjekke, for de går i et litt annet terreng en det «kjedelige» terrenget rundt Norskeplassen. Og det er jo greit å få med seg.

En slik langtur er det Sigbjørn planla for torsdagen. Nå skulle torsdag være siste dag med litt kjølig vær. «Bare» så vidt over 20 grader oppe i høyden og det var meldt skyer. Perfekt turvær, og det var helt greit å utnytte dette flotte været til en langtur – før varmen satte inn i helga, med opp mot 30 grader nede i Puerto Rico.

Sigbjørn inviterte til å besøke Hjermandsplass, og Edvin heiv seg på med det samme. Kjell var usikker, og jeg var – som vanlig – skeptisk.

Det ble til at hele gjengen, alle 8, gikk samlet til Norskeplassen, opp «Brattebakken» og videre innover. Vi var ikke alene på tur, og på Norskeplassen var det godt med folk. Vi fortsatte alle videre mot «Våres plass», men et lite stykke før varden, tok vi fire gutter (for alle ble jo med – selvsagt), mot «Karpedammen» - og tok av mot «Dusjen» ved stidelet, en liten kilometer fra «Våres plass».

Etter nok et par kilometer (litt omtrentlig) sto vi på veien rett under «Dusjen». Det var på tide med en liten pause. Vi var omtrent halvveis på rundturen. Den enkleste halvparten...

Det er ikke helt enkelt å finne stien mot Hjermandsplass fra veien rett under «Dusjen». Regnet som har vasket vekk en del og grusen, har ikke gjort det lettere. Stien går bratt ned mot et bekkeleie, og nede i bunn av bakken, er det greit å finne «Caminoen» som går videre mot sør.

Det et lett å følge stien mot Hjermandplass, men den går opp og ned over tørre bekkeleier, opp ned over åskammer og rundt brattheng, før den ender opp ved «Tigeren» og Hjermandsplass.

Der var det på tide med en rast og stopp. Videre nedover mot «Barancoen» går «veien» på flate fjellet. Det er lagt stein på begge sider av stien og lagt opp varder. Det er egentlig enkelt å finne fram.

Vi hadde litt problemer med å finne stien på andre siden av elveleiet, men så snart vi fant den var det greit å følge Caminoen til opp på brinken der stien videre mot Eivinds plass var lett å se.

Dette lille stykket var egentlig ganske flott. Stien gå oppe i siden over elveleiet, og er «vedlikeholdt» siden sist vi gikk her. Det er imponerende hvordan de har lagt den opparbeidete stien i terrenger, og når utsikten i tillegg er flott, blir det ekstra kjekt.

Det er et stykke ned til Eivinds plass, og først en bakke opp, men igjen er det lett og greit å gå. Vi hadde vært på beina en stund og tok en ny pause nede ved varden, før vi tok fat på bakkene opp til Sukkertoppen.

På Norskeplassen ble det litt diskusjon om veivalget det siste stykke tilbake mot «Natural Park». Denne gangen valgte vi å gå «Dalen». Det er nok en kilometer lengre å gå enn stien ned «Brattebakken». Vi hadde behov for å få med denne ene kilometeren for da ble totallengden på 18 kilometer, som jo er mye lengre enn 17 kilometer.

Vi brukte nesen fem timer på turen. Dette er en skikkelig flott langtur ut fra Norskeplassen. Den kan trygt anbefales.