Fra Bore til Friluftshuset på Orre - og retur.

En lang, men grei og flott tur.

Det var tøft å komme hjem til vinter. Frost og is, og lav sol. Det var bedre på Gran Canaria, med sol og sommer. Likevel måtte det bli en tur. Været var jo egentlig bra.

Det tok litt tid å finne fram vinterhabitten. Det var en stund siden jeg hadde vært nødt til å tenke på kulde og is. Bare det å finne fram vannflaske for varm saft, var litt uvant.

Med glatte forhold blir det alltid et spørsmål om hvor turen burde gå. Det er egentlig helt greit å gå i terrenget så lenge det er barfrost, men jeg foretrekker likevel å gå i sjøkanten, med naturlig sandstrøing.

Det er noen mil fra Sola til Ogna. Det er mulig å gå i sjøkanten hele veien og ingen plass tar det stor lengre enn 30 minutter å kjøre for å komme til en grei parkeringsplass. Til de nærmeste startstedene for en tur, er det bare snakk om minutter.

Jeg var ikke sikker på om det ville bli en lang eller kort tur denne dagen. Det hadde tross alt blitt en del turer de siste 14 dagene, og jeg kunne kjenne det i bein og legger. Med tanke på at det kunne passe å snu – for en kort tur, eller for en litt lengre, passer det bra å starte fra Bore. Den nærmeste stranda for meg.

Her er det mulig å gå sørover noen mil om det kunne passe. Jeg satset på å nå Reve havn i første omgang. Så fikk jeg se hvor langt jeg nådde, før snudde.

I 14 dager hadde vi ikke tenkt på værmeldingen. Vi sto opp til sol, og så omtrent ikke en sky. Hjemme ble plutselig værmeldingen igjen viktig.

Yr mente det ville være rundt null grader, en liten trekk (3-4 m/sek) og delvis sol og skyer. Det var overskyet da jeg startet hjemmefra, men i sør kunne jeg se blå himmel.

Rundt null høres jo ikke spesielt kaldt ut, men det var kaldt da jeg startet. Det var på med hansker, og jeg måtte ned med øreklaffen en stund. Jeg ble – som alltid – varm, etter en stund.

Fra parkeringsplassen ved Borestranden tok jeg sørover på innsiden av selve stranden. Det er et stykke ut til Fuglingene, og der måtte jeg ut på sandstranden. Som tidligere ikke var sandstrand, men rullesteinstrand. Det skjer stor endringer ganske kjapt på strendene, sanden kommer og går. Akkurat nå er det mer sandstrand enn jeg har sett tidligere.

Stykket mellom Fuglingene og Reve Havn er litt annerledes. Her er det steiner og rullesteinsstrand. Det er gressbakker helt ned til stranden, og det er nesten vei mellom sjøen og marka. Et flott område,som det alltid er kjekt å besøke.

Det ble ingen stopp ved Reve Havn. Jeg fortsatte mot Revtangen. Revestranden hadde – igjen – endret seg. Det var nye små sanddyner i forkant av de gamle. De kan bli tatt av nye stormer, eller de kan bli så pass store at de står imot.

Selvsagt ble det til at jeg gikk hele veien til Friluftshuset på Orre. Jeg hadde antakelig ikke vært helt fornøyd med meg selv om jeg ikke tok turen helt bort. Det ville likevel bli en lang tur tilbake til bilen på Bore.

Nå hadde skyene forsvunnet og det ble sol og blå himmel. Ulempen var at jeg gikk nordover og hadde sola bakfra – og trekken i mot. Det ble en kald tur mot Bore.

Bakken var frosset, og selv om det går fort på godt underlag kunne jeg kjenne at jeg ble «varm» under føttene. På slutten ble jeg også stiv og det gikk ikke så fort som før.

20 kilometer på tre og en halv time gir «omtrent» 6 kilometer i timen, og det er jeg egentlig godt fornøyd med. En flott men lang tur.