Rundtur i sjøkanten

Det ble likevel en langtur.

Selv med noen hviledager inne i mellom var jeg ikke helt klar for nok en langtur denne dagen. Det ville holde med en tur på en mil eller der omkring, mente jeg.

Nå var ikke været spesielt samarbeidsvillig, selv om det var sol og omtrent ikke vind. Kulda ville liksom ikke helt gi seg. Et par varmegrader midt på dagen, gjorde det hele bare litt verre.

Det måtte bli en tur langs stranden. Jeg så fortsatt ikke syn på å ta opp i høyden, selv om jeg ser at andre går lange og kjekke turer ut fra Gramstad og andre plasser. Det er liksom ikke for meg når bakken er dekker med rim og is.

Stranden må kunne brukes til tur. Det hadde jo gått greit de tre siste gangene. Siden jeg ikke tok sikte på mer enn en mil – på flate stranden, kunne jeg like så godt ta til Bore. Den nærmeste stranden.

For et par år siden, det var glatt den gang også, gikk jeg til anskaffelse av piggsko. Sko med pigger omtrent som vinterdekkene på bilen min. De ga et litt bedre grep på glatt føre enn fjellskoene, og denne dagen tok jeg på disse. Uten helt å ha tenkt gjennom hvorfor, mest for å teste skoene for gnagsår på en litt lengre tur.

Det var andre på tur, men langt fra så mange biler på parkeringsplassen som det har vært den siste tiden. Jeg traff folk som kom i mot bare et stykke sør på stien bak stranden. Da ble det snakk om piggsko.

Alt fra start var det klart at dette ikke var dagen for «vanlige» sko – i hvert fall for min del. Tinværet dagen før, og senere frost igjen, hadde gjort at stien var islagt...

Damene – folk i sin beste alder – gikk uten brodder eller piggsko, og de gikk forsiktig utforbi stien, der det ikke var fullt så mye is. Selv for meg – med piggsko – gikk det sakt og forsiktig – utforbi stien for det meste...

Jeg hadde tenkt meg til Reve Havn, en tur på omtrent den mila jeg hadde sett for meg. Selv om det gikk litt smått, kom jeg meg ut på stranden ved Fuglingene, og satte kursen videre sørover.

Jeg traff to glade gutter – menn i sin beste alder antakelig – pensjonister som meg, på tur fra Hellestø og sørover. De var nå på vei nordover, tilbake mot bilen ved Hellestø. En tur på omtrent 17 kilometer, om ikke litt lengre.

Jeg fortsatte sørover, men valgte å snu ganske snart. Da var det en masse is-svuller, med bratt bakke på den ene siden og rullestein-strand på den andre.

Tilbake ved Fuglingene, måtte jeg velge videre vei. Tilbake til bilen på innsiden av stranden, eller fortsette nordover på stranden. Valgte jeg å gå tilbake til bilen, ville det bli en alt for kort tur.

Problemet var at, om jeg gikk nordover langs stranden, ville jeg antakelig ikke stoppe før ved Hellestø. De to karene jeg traff, hadde jo omtalt turen som helt grei. - og ikke lang....

Det ble selvsagt til at jeg fortsatte nordover i sjøkanten. Og over brua videre mot Sele havn. Jeg gikk og tenkte at jeg kunne jo snu – når det måtte passe, men innerst inne viste jeg jo at turen ville gå helt nord til Hellestø. Slik ble det også.

Det ble en flott tur tilbake til Bore og bilen. Sola står selvsagt lavt, og gir kveldslys tidlig, når det i tillegg kommer skyer som blir lyst opp bakfra av den lave solen, blir det skikkelig bra.

Det er ikke alltid like lett å fange slike ting med fotoapparatet, men denne gangen fikk jeg med meg noen flotte bilder – etter min mening.

Det ble en tur på 18 kilometer denne dagen også. Fra Hellestø og sør var det virkelig kjekt å se naturen varte opp med en flott vinterhimmel, nesten solnedgang.