Siste turen - Eivinds Plass - tur 11

Siste turen i denne omgang.

Regn, hvem hadde tenkt på regn de siste dagene. Det var sol og atter sol vi var opptatt av. Skikkelig sommervær med sol og temperatur godt over 20 grader. Det er også nøyaktig hva vi har hatt de siste ti tolv dagene.

Siste dag på Gran Canaria, våknet vi til skyer og mørk himmel. Det var regnbue ut i havet, så de mørke skyene hadde regn under seg. En annen plass...

Selv med «dårlig» værmelding, muligens 0,01 til 0,03 mm regn, måtte det likevel bli tur. Siste mulighet til å ta innover mot Norskeplassen måtte selvsagt tas vare på.

Alle ville være med på denne siste turen. Selv med truende skyer var oppmøtet fulltallig. Nå var det heller liten vits å ligge på solsenga så lenge skyene skygget for sola.

Annelise var klar på at hun ville besøke Eivinds plass. Det hadde ikke blitt anledning til å besøke denne plassen tidligere, og det ville være greit å få krysset av dette turmålet også. Vi andre fulgte selvsagt med.

Planen var altså å gå til Norskeplassen – som vanlig, og så ta opp mot Sukkertoppen, for deretter å gå til Eivinds plass. Det går en sti omtrent rett ned og mot Eivinds plass fra Sukkertoppen.

Denne stien er en lang og ganske bratt bakke ned. Med løs grus og stein, som i nesten alle bakkene, så blir det å ta det forsiktig. Nå er det også mulig å gå veien mot «Våres Plass» - (og Eivinds plass) men i stede for å ta veien mot «Våres Plass» gå i stikk motsatt retning. Her går det en sti litt nedover og tilbake, som leder til Eivinds plass.

Fra Eivinds plass er det lett å se stien som fører tilbake til bakken og mot Sukkertoppen. Den lange bakken opp, er adskillig lettere å gå oppover en ned.

Før start fra Natural Park, er det alltid en runde med hvordan vi skal komme oss til Norskeplassen. Vanligvis blir det «Brattebakken» rett opp bak hotellet, og så en lang slak bakke oppover. Det er omtrent 3 kilometer fra hotellet til Norskeplassen, og det tar oss 45 minutter.

Det er en annen bakke hvor stien klatrer høyere og hvor den lange og slake bakken mangler. Vi valgte denne dagen å gå «Dalen» innover. Selv om stien i begynnelsen er den samme som for «Brattebakken» (like bratt) så går stien her for det meste i fjellsiden innover og oppover noen bakker. «Dalen» er egentlig en flott tur i seg selv.

Det er selvsagt like mange høydemeter (Litt mer enn 200) alle veien, men «Dalen» føles enklere. Den er imidlertid en kilometer lengre, og det tar omtrent en time å komme til Norskeplassen den veien.

Det ble en stopp på Norskeplassen på vår vei innover. Denne dagen var det få andre ute og gikk. Vi fortsatte innover og for bare over Sukkertoppen.

På Eivinds plass, ble det pause og noen fant fram boka og fikk notert navnet. Det ble ingen lang pause før vi fortsatt tilbake mot Sukkertoppen og Norskeplassen.

Rett før Norskeplassen, gikk vi igjen på kjentfolk, og fikk på ny en god «drøs» med Sigmund og følget. Vår det tredje eller fjerde gangen vi helt tilfeldig møttes?

Det ble til at vi gikk «Dalen» tilbake til Natural Park. Vi fant ut at det passet mye bedre med en tur på 12 kilometer enn bare på 11.

Det var ikke like mye sol på denne tur som på de andre. Vi hadde til og med noen dråper regn på oss. Ikke nok til at vi ble våte, men nok til at steinene – nesten – ble dekket. Regnet tørket opp omtrent med en gang.

En flott tur og en flott avslutning -på tross av «regn». Alle turene har vært skikkelig flotte, men med ganske mange timer på vei, ville det passe å komme hjem for å ta det med ro – en dag eller to.