Champanjestien - tur 9

Opp og ned og opp igjen, krever sitt.

Selvsagt blir det til at vi går mot de samme «plassene» flere ganger i løpet av et 14. dagers opphold. En tur som vi gjennomfører, men ikke mer enn en gang, er Champanjestien til «Våres Plass».

Dette er en tur vi tar en gang pr opphold, og om Sigbjørn er med, så er også en flaske Champanje med i sekken. Det er jo litt stas å sitte på «Våres Plass» og drikke champanje – etter å ha gått Champanjestien.

Nå er ikke Champanjestien den enkleste å finne med start fra Norskeplassen., Med start fra «Våres plass» er det helt greit. Det er bare å fortsette forbi sørover. Stien er godt synlig bortover.

Fra Norskeplassen er det enklest å gå mot Miljøløypa, og ta til venstre oppe ved veien. (Mot Sukkertoppen). Det går en stikkvei ned til høyre til en bygning, og stien begynner bak. Ganske mye opp, men de siste årene har det her kommet en sving opp og rundt, som har gjort denne bakken litt enklere.

Neste hindring er å finne fortsettelsen. Stien går over ett berg til høyre, og er ikke helt lett å se. Forbi berget, går stien nedover mot bunnen av dalen. Bratt enkelte plasser, og stien er delvis «regnet» bort. Løse steiner og bratt bakke, gjør at jeg tok det skikkelig med ro på vei mot de andre i følget.

Fra bunnen går stien opp, og videre opp. En ganske lang bakke og også litt bratt. Jeg var glade – denne gangen – at vi ikke gikk motsatte vei.

Oppe på toppen er det ikke mulig å ta feil av veien videre. Stien går rett mot «Våres Plass». Neste hver gang jeg har gått denne stien, har jeg vennet å komme til «Våres Plass» ganske kjapt, men det tar alltid lengre tid enn ventet.

Det var Sigbjørn som foreslo denne turen, og denne gangen møtte hele gjengen til start. Som vanlig klokka 10 utenfor «Natural Park».

Som alle dager her nede, var været praktfullt. Sol og lite vind, og temperatur ganske høy, men ikke i nærheten av 30 grader (som yr hadde antydet for Puerto Rico.)

Denne dagen ble det enkleste vei mot Norskeplassen. Det vil si opp «Brattebakken» og så videre oppover og innover.

Det var fullt av folk på tur, og mange på Norskeplassen. Oppover mot Miljøløypa kunne vi se folk foran oss, men så snart vi tok nedover mot Champanjestien, ble vi alene.

Med bratte bakker opp – og ned – og opp igjen, tok det tid å komme til «Våres Plass», og det passet godt med en pause – og et glass Champanje. Korken på flaske smalt ganske høyt og for over kanten og ned i dalen.

Det ble litt diskusjon om hvor vi så skulle legge turen, men det ble til at vi satte kursen mot Karpedammen. Hvor fiskene og skilpaddene så ut til å sette stor pris på Gjendekjeks.

Fra Karpedammen bar det videre tilbake til Norskeplassen, og etter en liten pause tok vi tilbake mot hotellet. Nedover mot «Brattebakken» var det jentene som lå først. Anne Margrete satte tempoet, og vi brukte ikke lang tid før vi kunne se ned på bassenget.

Det var antakelig bassenget og solsenga som var årsaken til hastverket, men det er jo ganske kjekt å gå på litt også.

Det var en flott dag opp i høyden. Det er mange som går tur som oss, og selv om det begynner å minke på dagene, har vi fortsatt noen turer tilgode.