På kryss og tvers i Njåskogen

Søndagstur i vind og regn.

Det var en mørk og stormfull dag. En trist og regnfull søndag. Bestyrerinnen ville likevel på tur. For egen del hadde jeg tenkt en kjapp runde fra Sælandsskogen. Bestyrerinnen ville til Njåskogen.

Vinteren har forsvunnet og har blitt erstattet av lavtrykk fra vest. I en nesten endeløs rekke, og det betyr vind og regn hver dag. Heldigvis ikke hele dagen, det blir som regel opphold inne i mellom. Til og med litt sol enkelte dager.

Med kuling rundt ørene, og regn fra mørke skyer, er lysten til å komme seg på tur ikke helt overhengende. En kjapp tur burde gå, men en vanlig søndagstur på godt over to timer? Bestyrerinnen mente vi fikk komme oss ut i det minste.

Det var blitt langt på dag da vi bestemte oss for å komme oss ut. Bestyrerinnen ringte til Sigbjørn for å høre om de hadde tenkt seg på tur. De hadde planlagt en tur i Njåskogen som oss, men i følge med Kjell Einar og Rigmor.

De tok mot parkeringsplassen ved Gunnarsberget om ti minutter, og om vi ville være med., så var det greit. Det ble noen hektiske minutter, vi kom oss avgårde etter 12 -13 minutter. Denne dagen ble det ikke varm te i termosen, og jeg startet uten sekk.

Det er en kilometer på turveien fra bilen til «Midtgardsormen», brua over Frøylandsvatnet. For oss ble det en ekstra kilometer for å besøke «Frøya» - dagturhytta til Klepp.

Jeg hadde ikke vørt på denne hytta før, og det var kjekt å se at den var både ren og ryddig. Jeg mente en slik hytte, som står åpen hele døgnet, med ovn – og ved, ville blitt utsatt for hærverk ganske kvikt. Heldigvis tok jeg feil.

Frøylandsvatnet gikk hvitt. Det blåste ganske bra da vi gikk over brua, men inne i skogen på andre siden var det nesten stille.

Sigbjørn og Anne Lise går turen i Njåskogen noen ganger i året. For meg var det vel tredje gangen jeg gikk denne turen. Avhengig av vær, og ikke minst hvor mye regn det har kommet, så legger Sigbjørn veien litt forskjellig.

Denne dagen holdt vi oss på vei og utenom de våteste partiene, men det ble likevel en tur på sti inne i skogen. Det ble mørkt inne i skogen av og til, og det kom litt nedbør inne i mellom. Helt på slutten av turen fikk vi en skikkelig regnbøye, og jeg var glad for ny jakke og vanntette hansker.

Selv om jeg har vært her et par ganger før, så får jeg ikke helt med meg hvor vi går. Det er ikke helt lett å vite i hvilken retning vi går hele tiden. Det virker som om det går litt på kryss og tvers.

Nå har Bestyrerinnen satset på en ny sesong med å samle poeng. På denne turen tror jeg hun fikk med seg fire poster, og en god slump poeng.

Det ble en skikkelig søndagstur av det. Vi tok det med ro, og med så pass mange ble det noen småstopp av og til. Alt i alt ble det for oss en tur på to og en halv time, og nesten ti kilometer. En tur uten lange og bratte bakker, selv om det går opp og ned. Her er i hvert fall vind ikke noe problem.