Fra Bore til Reve havn med broderen.

Kjekk tur, med kjekk pause og godt selskap.

Broderen ville være med på tur. Det var lenge siden. Jeg måtte helt tilbake til oktober for å finne en tur der broderen var med. Nesten tre måneder. Antakelig virker det lengre for broderen, som har måtte nøye seg med småturer på vei eller flat strand.

For meg har det blitt mange turer uten følge. Det er jeg jo for så vidt vant med, og ensomme turer er også greit, men det er også kjekt med følge.

Broderen har slitt med akilleshælen. En skade jeg selv har opplevd noen ganger, og som så avgjort ikke er behagelig å ha med å gjøre. Nå ha broderen fått behandling med trykkluft og små støt, noe jeg fant alt for vondt til å bruke.

Det ville ikke være snakk om noen langtur. Siden vi har gått fra Sele til Hellestø noen ganger – en tur på omtrent 7 kilometer – på flate stranden og med god sti utenom, så håpet jeg å få dra med broderen en annen plass.

Jeg foreslo å gå fra Bore og sørover. De første kilometerne her er også flate, men på gressvoller og ikke i sand. Etter det der det sti, noe på gress og delvis på stein. Vi kunne jo snu når det måtte passe.

Med Bestyrerinnen blir det til av vi går sørover til Reve havn. Da blir turen frem og tilbake omtrent 9 kilometer og vi bruker omtrent to timer.

Nå var ikke planen min at vi skulle gå helt til havna. Jeg heiv likevel termosen mede varm te og en ekstra kopp i sekken. Det kunne jo hende at broderen var i så pass form at vi kom oss til havna.

Det var en vasskald dag nede på Bore, men det var likevel andre på tur enn oss. Broderen tok det litt med ro til å begynne med, men etter som vi ble varme i trøya, ble det mer og mer omtrent vanlig tempo.

Selv om det ikke var vind, var det fortsatt dønninger. Noe som surferene satte pris på, og det var mange ute i sjøen. Ikke alle behersket teknikken like godt, men det var likevel mange som imponerte.

Det er ikke så mange som går fra Borestranden og videre mot Reve havn. Det er sti innenfor strande, som her for en stor del er rullesteinsstrand. Det har likevel blitt mer og mer tråkk. Tidligere var det nesten ikke sti i det hele tatt.

Vi traff to karer som også hadde startet fra Bore. De var ikke kjent, og var godt fornøyd med turen så lang. Det er virkelig flott natur på den strekningen, etter min meningen.

Det gikk helt greit å få med broderen til havna. Her ble det pause med te og Gjendekjeks. Det er ikke så ofte vi tar pause på våre turer. Denne gangen var det skikkelig hyggelig, og broderens fot ble straks mye bedre – og klar for returen.

Etter pausen ble det jevnt trav tilbake mot bilen. Det hadde vært overskyet til vi var nesten framme, men svarte og tunge skyer kom etter oss nordover. I det vi satte oss inn, kom regnet. Nesten som «bestilt».

Nesten ni kilometer på to timer ble fasiten for denne dagen. Det var virkelig kjekt å ha selskap av broderen på tur igjen. Nå håper jeg bare det blir flere slike turer fremover.