Om Gruda og Øksnevad.

En vintertur i regn.

Denne dagen var det snø i hagen da jeg sto opp. Heldigvis var det ikke frost, så snøen var smeltet på veien. I høyden var det mer snø enn nede på flate Jæren. Nok en gang var det ikke helt klart hvor jeg burde ta på tur.

Det var meldt vind – opp mot kuling i kastene, og regn. Ikke mye regn, men nedbør hele dagen. Ikke det kjekkeste været å gå tur i. Det ville bli en våt tur nesten uansett, denne dagen.

En runde rundt Gruda, måtte kunne være mulig. Jeg mente snøen ikke ville være noe problem, og vinden bare en hindring enkelte steder-

Gaten nedover mot Bore, var bare, og det var greit å gå. Det var spor av brøytekanter langs veien, men lite snø utenom. Vinden kom bakfra, og det kom så vidt litt regn. Ikke nok til at jeg ble våt, men nok til at jakken måtte lukkes.

Selv i nordhellingen, var det ikke frost, men mer snø. Det var spor i snøen, men ikke mange. Det er alltid noen som tar turen her, men denne dagen var det nesten folketomt.

Over Grudavarden blåste det godt i mot, men avgjort ikke noen kuling. Det var mindre vind en meldt, men mer nedbør.

Jeg hadde tenkt å ta en kjapp tur, men der turveien mot Øksnevad tar av fra Grudaveien, bestemte jeg meg for å gå om Øksnevad. Det ville gjøre turen omtrent en mil lang.

Bortsett fra at jeg fortsatte langs «Figgen» mot Jordbruksskolen. En liten omvei på nok et par kilometer.

Gangsteinene over «Figgen» var under vann denne dagen. Jeg hadde ikke gått over elva, under slike forhold om jeg ikke var nødt. I gamle dager var det ikke annet valg, og jeg tror nok at folk kom seg over selv med såpass mye vann og strøm.

Nedbøren gikk etter hvert over i skikkelig regn. Hetta på jakken kom på, og jeg krøp «i hus». Etter litt over en time på tur, og med regn, kunne jeg kjenne hvorfor jeg hadde hengt den gamle Norrøna Dovre jakken på spikeren i utstyrsbua. I heia bruker jeg en nyere jakke. Denne jakken var på sin siste tur.

Det trakk inn vann på skuldrene. Jeg ble våt og kald. Det var en stund siden jeg hadde kjent meg så våt og kald.

Nå var det heldigvis ikke så langt jeg skulle gå for å komme i hus. Den siste halve timen i regn gikk likevel greit. Etter hvert ble det til at jeg «glemte» at det var både vått og kald, og jeg kunne tenke på andre ting.

«Andre ting», var en kopp varm kakao, men først en dusj. Varmtvannet kjentes «kaldt» på hendene, mens det nesten «brant» ellers. Jeg må ha vært passelig nedkjølt.

Det ble likevel en tur denne dagen også. Elleve kilometer på nok så nøyaktig to timer. På flat vei, og nesen ingen hindringer, så ble det bare 5,5 kilometer i timen. Jeg hadde håpet på at jeg kunne holdt bedre fart denne dagen.