En flott tur til Sandvatn

En kjapp tur tilbake - med godt "pes".

Det ble en tidlig start på dagen. Bestyrerinnen ville at jeg skulle komme inn til hytta i Tysvær, og hadde bedt venner på reker i syv-åtte tiden. Med nesten to timer kjøring, måtte jeg være klar til å ta ut i fem-tiden.

Halv syv var jeg oppe, og tok ut en time senere. Det var heller trist vær oppover. Vindusviskerne gikk og asfalten var våt. Det var ikke helt det YR hadde meldt. Helt øverst i Hunnedalen lysnet det litt, og ga håp om bedre vær utover dagen.

Jeg var i gang opp Lysebrekka mot Sandvatn før ni. Så tidlig var det fortsatt kaldt, og oppholdet YR mente vi ville få, var avlyst, og erstattet med lett regn og litt vind. Det var litt surt til jeg ble varm.

Heldigvis ble det aldri nødvendig å hive på Gore-tex jakken. Det var helst tåke med lett yr. Vinden hadde jeg rett i mot, og selv om den ikke var sterk, så merket jeg at den tok litt krefter.

Siden YR hadde varslet ganske bra vær, hadde jeg på kortbukse. Jeg ser jo at «utlendinger» går i kortbukse nesten uansett vær, og denne dagen fikk jeg prøve bare knær i lett regn.

Det er en lang bakke opp fra Lortabu. Nesten 250 høydemeter. Jeg kommer aldri opp de bakkene uten bli andpusten. Det gikk lett innover Bakken og myrsøkkene var stort sett tørre, selv om det fløy noen dråper i lufta.

Med tidlig start var det ingen andre i heia, selv om det var spor fra dagen før. Det ville antakelig være folk på hytta. Der ble jeg møtt av kjentfolk. Charlotte hadde tatt turen inn til hytta for å være hyttevakt en natt.

Jeg fikk varm te, og vi fikk en hyggelig prat. Etter en liten time, gjorde jeg meg klar for å gå tilbake. Bestyrerinnen og selskapeligheter, lurte i bakgrunnen.

Jeg startet noen minutter før Charlotte, og prøvde å holde tempo oppe. Medvind gjorde at været ikke la noen demper på tempo og turen. Ned mot Mangædne kunne jeg se at avstanden i mellom oss minket, men opp bakkene mot Blautevatn klarte jeg – tross alt – å holde avstanden.

Det ble til at vi tok følge nedover mot Lysebrekka. Tempoet ble ikke fullt så høyt. Det ble tid til prat og jeg fikk tatt noen bilder. T stykke nede i bakken, traff vi Atle. Han hadde tung sekk og skulle inn til hytta for å ordne en takhatt på uthuset.

Det ble stopp og hyggelig prat, men vi ble fort kalde, og gjorde stoppen kort, og vi fortsatte mot bilene, mens Atle satte kursen mot Sandvatn.

Vi var ikke alene på tur denne dagen. Vi møtte først et par som «bare» var på dagstur, men hadde endret turen fra en topp-tur til at de ville til hytta. Nå bedret været seg ut over dagen, men nede fra Lortabu kunne vi se at tåka lå over toppene.

Nede på parkeringsplassen, lurte jeg på hvor fort turen egentlig hadde gått, ut fra klokka, som jeg ikke sjekket da jeg dra fra Sandvatn, kunne det se ut som om turen hadde gått unna på mindre en to timer.

Jeg har selvsagt gått fortere en det, og husker en gang for riktig lenge siden da vi vadret – uten spesielle anstrengelser – nedover på omtrent en og en halv time. Jeg var likevel godt fornøyd med dagen – og innsatsen. Det er greit å få «pes» enkelte ganger.