Sandvatn en regnfull dag - andre plasser.

YR hadde rett.

Yr kom egentlig ikke med mange gode meldinger for fredag. Det var stor sett regn over hele linja på torsdagskvelden. Det ville selvsagt være mulig å gå tur fra Gramstad eller Sælandsskogen, men det ville både bli vått og sorpet.

I tillegg synes jeg det er skikkelig kjekt å komme opp i heia for å gå tur i stede for nede i lavlandet. Da jeg sjekket værmeldingen for hyttene som kan nås fra Hunnedalen, var det tydelig forskjell mellom de andre og Sandvatn Der var det i hvertfall muligheter for å se sola en kort periode midt på dagen, og det skulle komme lite regn spredd over hele dagen.

Meldingen for Sirdal var den samme som for lavlandet. Hvorfor skulle nettopp Sandvatn ha bedre værmelding enn plassene rundt, var et mysterium. Jeg bestemte meg for å stole på YR denne gangen.

Nå har det ganske mange ganger vært sånn at det har regnet nede i Øvstebødalen, mens det oppe ved Lortabu har vært opphold og lysning i horisonten. Slik ble det denne gangen også.

Det regnet nesen hele turen gjennom Oltedal og Dirdal og oppover Øvstebødalen. Det var skikkelig slagregn en periode. Vindusviskerne gikk hele tiden.

Ved Lortabu var det mørke skyer, men merkelig nok litt lysning rundt om. Jeg hadde jakka på ved start og hetta opp en kort stund innover mot Lysebrekka. Litt oppe i bakken ble det stopp for lettelse i antrekket.

Litt lengre opp i bakken kom sola fram, og ble framme nesten helt turen til jeg var tilbake og kunne se ned i Hunnedalen. Jeg er ikke helt sikker på hva som fikk meg til å velge Sandvatn som turmål denne dagen, men det ble en veldig grei tur – på tross av dårlig værmelding.

Innover gikk jeg forbi den plassen der snøen vanligvis holder ut lengst. Det lå fortsatt en liten flekk igjen, men det kan ikke være mange dager til også den snøen smelter. Jeg har opplevd å se fonna ligge der til ut i oktober.

Jeg var langt fra sikker på om jeg skulle ta til Sandvatn eller Mohidler denne gangen. Med flere lange og tunge turer denne uka, ble det til at jeg valgte å gå til hytta, hvor jeg i hvert fall ville sitte ned og ta en skikkelig pause. Jeg var ikke sikker på hvor bra det ville gå på slutten av turen, om jeg ikke tok en pause.

Nå var jeg ikke alene om gå tur denne dagen. Jeg gikk forbi en jente som ville inn til hytta, og det kom et par i mot i det jeg begynte på turen tilbake. De var, som meg, på dagstur.

En enste gjest en lørdag i august, er ikke mye å skryte av. Mange må ha blitt skremt av all snakket om store nedbørsmengder og ekstremvær. Denne dagen var ikke været noen grunn for å holde seg hjemme.

På tilbaketuren gikk jeg og kikket mot sør og på noen mørke og truende skuer i horisonten. Det så ut som om jeg ville få regn på meg ganske kjapt, men det kom ikke regn ved Mangædne, heller ikke halvveis. Snarere tvert om, jeg hadde sol og flott vær, til jeg fikk lett regn å meg nedover mot bilen.

Nede ved bilen kunne jeg kjenne at jeg hadde vært på en lengre tur enn vanlig – 16-17 kilometer, med noen høydemeter i tillegg. Likevel var jeg i god form og kunne nok ha fortsatt en stund til. Nå er det bare å håpe på med godvær, slik at det kan bli flere turer i heia.