En grei tur til Bjødnali.

Med broderen på treningstur.

Det var ikke lenge siden jeg hadde vært på parkeringsplassen i Sælandsskogen, men da broderen foreslo en ny runde til Bjødnali, passet det godt å bli med. Planen var å gå den helt vanlige runden.

Fra parkeringsplassen og om Stølssletta, Håfjell, Bjødnali og Sjelset er det så vidt 8 kilometer, og det tar oss nesten to timer. Så vidt innenfor for å bli med i loggen. Om det er med folk på turen, hender det jeg laget innlegg selv om det er fra en kortere tur og tar mindre enn to timer.

For å få til en tur på omtrent 8 kilometer om Bjødnali, må turen legges om Håfjell – hvor det fortsatt står Blåfjell på skiltet. I tillegg til denne 400 meter «omveien» med noen høydemeter ekstra, så må det også bli en tur oppom selve gården på Bjødnali. Med broderen som selskap, så sier det seg selv. Han må ha bilde av treet.

Den siste tiden, har det vært tørre dager, men med regn på kvelden og natte, Det var langt fra tørt i bakkene da vi gikk innover skogen mot stien oppover til Stølsletta. Den stien, antakelig en gammel stølsvei, er nesten et bekkeleie, og det var en del vann denne dagen.

Nå er ikke vann i stiene det største problemet. Myrene nedover mot Bjødnali er søkk bløte, og det er lite tørr sti. I bakken nedover, kan det lett være sleipt. Vi går forsiktig.

Fra Moldtjørnet og opp til brua over bekken fra Bjødnalivatnet, er det et valg mellom å gå i ura med glatte steiner, eller ute i myra som er våt. Vi velger som oftest å vasse i myra.

Oppover mot gården er det slutt på å gå ute i terrenget. Fra gården og videre er det enkelt å komme tilbake til parkeringsplassen. Det er vei, og med bare en bakke opp mot Jærbuskaret.

Som vanlig ble det også denne gangen en diskusjon på om vi skulle legge turen om Engjavatnet. Broderen mente han fortsatt var i en «oppkjøringsfase» og syntes det ville være nok om han ble med til toppen av Håfjell, og han ville vente med turen rundt Engjavatnet til senere.

Jeg for min del bruker mange timer i uka på tur. Det blir en tur omtrent hver dag, og selv om det blir en del to-timers turer på vinteren, så ble det også turer på tre og fire timer på høsten, og nå på våren.

Broderen har vært plaget av problemer med akillesen og andre ting som har hindret regelmessige langturer, og han har kommet litt ut av trening.

Det jeg anser som en kjapp og grei tur, mener han er en «langtur». Med trening framover vil nok dette gå seg til - om vi unngår skader og sykdom.

Nede langs ånå innover mot parkeringsplassen, holdt vi god gammel fart. Det gikk greit unna, og vi kom til bilene våte av svette, men i god form.

Det var kjekt å se at broderen – på tross av at det hadde vært en langtur for ham, kunne ta litt i på slutten.