Synesvarden, Holmavatn og Steinkjerringå fra Tovdalsveien.

En grei langturtur.

Etter en lang tur dagen før var jeg egentlig klar for en litt kortere tur. Det var bare litt vanskelig å finne en tur jeg hadde lyst å gå. Jeg har gått de fleste vanlige turene, og det kunne godt være en litt uvanlig tur denne dagen.

Etter å ha fundert litt på hvor jeg skulle ta ut, kom jeg på at det tross alt var en stund siden jeg hadde gått tur på Høgjæren. Det kunne muligens passe med en tur med høy himmel og lite vinter.

De siste turene har vært fra parkeringsplassen ved Tovdalsveien og over Synesvarden til Steinkjerringå. En tur på omtrent en mil frem og tilbake. Broderen synes dette er en lang nok tur, og har vært med på de siste turene.

For egen del har turen fra Tovdalsveien over Synesvarden og ned til Holmavatn og så til Steinkjerringå vært en fast vintertur i noen år. Det har bare ikke blitt en slik tur på en stund. Dette er en tur på omtrent 14-15 kilometer, og jeg har tidligere brukt nesten tre timer. Det var på tide med en ny langtur på Høgjæren.

Jeg sjekket loggen, men kunne ikke se at jeg hadde gått denne turen på en stund. Det må være mer en et par år siden sist. Det var nok en god grunn for å ta denne turen.

Mandag og 2. påskedag. Det var andre på tur denne dagen. Det var flere biler på parkeringsplassen ved Tovdalsveien enn vanlig og jeg kunne se folk i stien oppover mot «Litle Karten».

Etter en flott dag på søndagen, var det ikke like greit vær denne dagen. Sola var stor sett gjemt bak skyer og det blåste en litt kald vind. Det var likevel så pass tørt i bakken at det var greie forhold.

Denne gangen for jeg bare forbi Synesvarden og folkene som beundret alle vindmøllene, og fortsatte nedover mot Holmavatn. Det var en stund siden jeg hadde gått nedover mot Holmavatn, fant jeg ut.

Fra Holmavatn til Steinkjerringå var det andre enn meg på tur. Mange andre. Det ble til at jeg snek meg forbi en god del folk, men i bakkene ved bekken fra Romavatnet fikk jeg tre jenter foran meg.

De gikk småpratende oppover bakkene, mens jeg kom etter med høy puls og tung pust. Jeg hadde ikke mulighet til holde følge med ungdommen i bakkene.

Selv om jeg var ute på en litt lengre tur enn vanlig, ble det ingen stopp ved Steinkjerringå. Det ble bare så vidt tid til å ta noen bilder før jeg tok fatt på veien tilbake.

Det var folk på vei foran meg stort sett hele tiden, og selvsagt måtte jeg forbi. Det var ganske enkelt, de fleste var på tur med ungene. Et stykke før Holmavatn for jeg forbi en gjeng, og hørte da en kjent stemme. Det var kjentfolk, og det ble tid til en liten prat.

Det gikk greit til Synesvarden, men oppover den siste bakken mot bilen, kunne jeg kjenne jeg hadde vært på tur og at det denne dagen hadde gått i ett greit tempo - for meg. Det hadde vært en flott tur, selv om den egentlig ikke var noen vårtur.