En grei langtur fra Gramstad.

5 topper, og mye folk på Dalsnuten.

Etter nesten en uke med snø på bakken og regn i lufta, var det helt greit å komme hjem til dusj. Dårlig vær nesten helet frem til påskeaften og hjemkomst, gjorde det ekstra kjekt å se sola på påskemorgen.

Nå hadde vi skiftet til sommertid også, så jeg var tidlig oppe den morgenen. Det var ikke vanskelig å pakke sekk og gjøre seg klar for tur, men jeg var ikke helt sikker på hvilken tur jeg skulle velge.

Jeg hadde mest lyst på en litt lengre tur enn vanlig, og tenkte derfor å ta opp til Mattirudlå, videre over Kulheia til Bjørndalsfjellet og så over Fjogstadnuten til Resasteinen og Skjørstadfjellet. Til sist hadde det passet med en tur oppom Dalsnuten, bare for å få med de ekstra høydemeterne.

Jeg har gått denne turen noen ganger før og det tar meg omtrent fire timer på de 14-15 kilometerne. En god tur på en god dag, og etter en uke uten tur, måtte det bli en god dag.

Hjemme skinte sola, og tidlig på morgenen var temperaturen alt 7-8 grader. Værmelding ville ha det til at sola skulle skinne nesten hele dagen, og det skulle bli varmt.

Med en uke i snøhaugen, var det vanskelig å glemme vinteren. Lørdag var det full vinterhabitt, og da jeg kledde meg for tur, ble til at jeg hadde på meg mer vinterklær enn sommerklær. Det ble helt feil...

Det hang mørke skyer over Bjørndalsfjellet da jeg tok innover mot Sandnes og Gramstad. Jeg var så pass tidlig, at det ikke var mange biler, men med god værmelding ville det antakelig bli ganske fullt etterhvert.

Skyene som jeg så på vei innover, viste seg å ligge langt nedover fjellet. Oppe ved Bjørndalsmyra var det ikke mye å se av toppene rundt. Myra var skikkelig våt, det ble nærmest vassing innover mot bakken opp til Mattirudlå.

Over Kulheia, kom og forsvant tåka, og sola tittet gjennom enkelte ganger. Da jeg nådde toppen av Bjørndalsfjellet, var det fortsatt tåke, men den lettet fort, og det ble klar sikt utover mot havet.

Nedover mot veien, ble det varmt. Sola kom fram, og selv om jeg hadde den bakfra, så ble jeg svett – nedover bakkene. Nede på veien ble det lettelse i antrekket og resten av turen gikk i bare ullblusen. Jeg kunne godt har hevet av andre vinterklær også...

I bakken opp til Fjogstadnuten fikk jeg igjen opp pulsen, men holdt litt tilbake, med tanke å bakken opp til Resasteinen. Der traff jeg en jente som var på vei nedover bakken, og vi fikk en hyggelig prat.

Nedover den gode stien fra Skjørestadfjellet og ned til Skaret, traff jeg flere som var ute og trente til Sandnes ultratrail. 23 kilometer i det terrenget er tøft. De skulle over til Dalevatn og ned til Dale og opp til Dalsnuten.

Jeg «fusket» og tok til Skaret og opp til Sørdalsleitet og utenfor sti, ned til enden av Løemyr og inn på stien fra Resasteinen mot Revholstjørn. I nordre enden av Revholsmyra går det en umerket sti opp til trappene mot toppen av Dalsnuten.

Det var folksomt på toppen. Det liknet nærmest et fuglefjell. Mange folk var på vei tilbake til Gramstad, men og en god del folk på vei mot dagens turmål. Det må ha vært en stor utfluktsdag fra Gramstad.

Tilbake på parkeringsplassen ved Gramstad kunne jeg kjenne at jeg hadde vært på tur. Det ble nesten 15 kilometer og jeg brukte omtrent fire timer. En godkjent langtur.