Den vanlige runden.
Det var bare noen dager siden broderen og jeg hadde vært på tur til Bjødnali, og nå sto jeg igjen på parkeringsplassen i Sælandsskogen. Den gang ble det en kjapp og grei rundtur på 7-8 kilometer.Planen var å gå mye av samme tur, men med en ekstra sløyfe rundet Engjavatnet.
Det siste året har det blitt noen runder rundt Engjavatnet. Noen ganger har har det i tillegg blitt en tur oppom toppen på Bjursfjellet. Det gjør turen noen kilometer lengre, og det blir lett en tur på 3-4 timer.
Denne gangen hadde jeg ikke planer om å ta med Bjursfjellet. Det fikk klare seg med runden rundt Engjavatnet. Turen vill ei så fall blitt på omtrent 10-11 kilometer og den vil lett ta to og en halv time.Det har hent tidligere at jeg har planlagt denne turen og sagt til meg selv at jeg ikke skal opp på Bjursfjellet – og ombestemt meg.
Jeg så ikke for meg at det ble en ny beslutning denne dagen. Det hadde blitt en del turer, også noen som ikke er med i loggen, og alt i alt kjente det ut som om jeg hadde gått nok. Jeg burde muligens ta en pause.Det var ikke snakk om å holde meg hjemme denne dagen. Det var flott vær og lite vind. Det måtte bli en tur, men ikke en skikkelig langtur med mye bakker.
For å få noen høydemeter – det er ganske flatt rundt Engjavatnet – tok jeg turen oppom Håfjell (hvor det fortsatt står Blåfjell på skiltet.) Det er ikke lange bakken opp fra Vindskaret til toppen, men den får i hvert fall min puls.Jeg tok også oppom Bjødnali. Det måtte bli et bilde av treet, selv om broderen ikke var med, men det ble ikke til at jeg satte meg ned. Fra parkeringsplassen til Bjødnali – om Håfjell, tar meg nok så nøyaktig en time. Jeg må gå litt lengre før jeg tar pause.
Ofte blir det til at jeg hverken drikker eller spiser noe, selv om turen blir på tre og opp mot fire timer. Jeg burde nok stoppe opp en gang i blant, spesielt om det er varmt og jeg svetter mye. Det blir liksom ikke tid til å stoppe, og jeg glemmer faktisk å drikke. (Det påvirker lite fart og prestasjon, utenom på varme dager.)Denne dagen var portene innover mot Skogen åpne, og det var spor etter traktor. Det tar vekk litt av spenningen med turen rundt Engjavatnet. Traktoren er inne for å levere for til dyra, og da står de og venter på å få komme til. De står ikke ute i stien der jeg skal gå.
Siden det er kalver blant dyra, går jeg heller rundt – eller tilbake – enn å gå mot flokken. De dyra «forsvarer» kalvene i flokk.Som vanlig ble det en kjekk tur fra Skogen og opp til Jærbuskaret. Det er kjekker å gå i terrenget enn på vei og traktorvei. Det går kjappere, men er kjedeligere.
Fra Jærbuskaret og tilbake til bilen er det omtrent tre kilometer. Alt på vei eller god sti. Det tar litt tid, men denne dagen ble det noen småstopp nede ved ånå for å sjekke våren. Flere av buskene var omtrent grønne. Det er vår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar