En grei rundtur fra Sælandsskogen.

Nok en gang alene på tur.

Dagen etter en ikke helt vellykket tur fra Gramstad, fant jeg ut at det måtte være mulig å ta en tur fra Sælandsskogen. Tanken var å gå opp bakken fra Bjødnali og over til Ristøl for så å gå til Lauvlia og videre til «Skogen».

En god tanke og en flott tur, om det ikke ville være for vått i myrene. Det hadde jo vært lite regn den siste tiden, og elv om det regnet på morgenen mente jeg det ville være tørre myrer. Så feil kan man ta.

Det var ganske mange andre som ville på tur denne dagen. Det var mer biler på parkeringsplassen i Sælandsskogen enn det har vært på en stund. Likevel var det ikke mange andre på vei oppover mot Stølssletta og Vindskaret og Håfjellet. Selv på Bjødnali var jeg alene.

Nå kom det to stykker i mot da jeg gikk oppover mot Håfjell, men der pleier jeg alltid å treffe folk. Det var ingen andre før jeg igjen var helt nede ved veien fra parkeringsplassen.

Tørt var det ikke. Stien oppover mot Stølssletta, viste at det hadde vært bra med nedbør fra forrige gang jeg gikk her. Det var vasket ut enda mer av stien og det var fortsatt vann igjen i stien.

Nede ved Moldtjørn gikk vannet helt opp mot stien i ura, og det var ikke mulig å gå ute langs vatnet. Myra på vei inn mot Bjødnali var sørpebløtt og det ble nærmest vassing for å komme fram.

Alt på vei over myra inn mot Bjødnali, bestemte jeg meg for at det ikke ville bli en tur til Ristøl. Det var alt for vått til å legge turen over myra mellom Ristøl og Lauvlia.

Det måtte i det minste bli en tur rundt Engjavatnet, men først en tur oppom Bjødnali og treet til broderen. Et bilde her er fortsatt obligatorisk.

På vei mot Engjavatnet kom det to stykker joggende bakfra. Det er ganske mange som løper tur i stede for å gå – med sekk. Jeg ble litt forundret da de samme to kom løpende etter meg nedover bakken mot Sjelset. Forklaringen var at de hadde tatt en tur oppom Bjursfjellet.

På vei rundt Engjavatnet lurte jeg selvsagt på om jeg burde legge turen oppom Bjursfjellet. På en god dag er det en «omvei» på omtrent en time. Denne dagen hadde jeg egentlig tid til det, men fortsatt var jeg så pass ute av form at jeg tok den enkle og lette veien mot Jærbuskaret og videre nedover mot Sjelset.

Nede ved Sjelset og videre bortover mot Kleiva og ånå, tenkte jeg igjen at jeg burde ha tatt turen opp til toppen. Det er jo egentlig ikke noen spesiell tung tur opp og ned fra «Den søta hålå» til Bjursfjellet.

Det gjør imidlertid turen til en skikkelig langtur, og det var ikke nettopp det jeg følte meg klar for denne dagen – heller.

Som vanlig gikk det greit ned til Sjelset, og der står det på et skilt at det er ti kilometer til parkeringsplassen. Denne dagen var det to kjappe og korte kilometer. Det var helt greit å skifte til tørt tøy ved bilen og ha bak meg nok en mil og to og en halv time med tur.