Til Stranddalen på dagstur i godt selskap.

Fire på tur en flott dag.

Moakvelven opp

Bestyrerinnen mente vi burde ta en tur til Stranddalen. Det var en god stund siden sist vi hadde vært innover sammen. Jeg hadde en tur til hytta i fjor, men da passet det ikke for Bestyrerinnen.

Tidligere, før 2020, var vi en tur til Stranddalen nesten hvert år, men nå begynte det å bli lenge siden. Bestyrerinnen syntes både naturen og blomstene på Stranddalen fortjener et nytt besøk.

Under mastene halvveis oppe.

Problemet var å finne en dag med greit vær og plass å hytta. Det er omtrent ikke mulig å få plass i helgene, og godt turvær har manglet denne ettersommeren og tidlig høst. Etterhvert kom Bestyrerinnen til at vi fikk ta en dagstur. Frem og tilbake til Øvre Moen samme dag. Noe som er en langtur for de fleste.

Det er ikke stort mer enn 5 kilometer til hytta fra parkeringsplassen og det samme tilbake. Tidligere var det satt opp som en to-timers tur. Nå er det mange eldre (som oss) og familier som drar til Stranddalen, og de bruker nok mer enn to timer på turen. Det er tross alt noen høydemeter opp Moakvelven.

Stranddalsgubben

Det viste seg at Aud og Einar også kunne tenke seg en lang dagstur. De syntes det hadde vært kjekt med en tur langt inne i heia, og mente at det ville være helt greit med 5-6 timer på tur, men med en lang pause på hytta med en god lunch før tilbaketuren.

Vi fire møttes utenfor huset klokka halv åtte. Nesten før fuglene har stått opp for oss pensjonister. Det er en lang kjøretur inn til Øvre Moen. Vi brukte tre og en halv time før vi kunne se opp bakken vi skulle opp.

Elvekryssing

Det er omtrent 300 høydemeter opp til toppen av Moakvelven. Bakken er dryg og det er et par punkter som nok kan kjennes «luftige» for noen. I hvert fall for meg som ikke synes det er kjekt med stup til venstre og bergvegg rett opp til høyre.

På tross av at bakken er både lang og bratt, og ingen av oss kan kalles «ungdom», så gikk turen oppover skikkelig bra. Vi hadde noen pauser og tok en liten snarvei på toppen, men det gikk lett og greit. Jeg trodde det ville gå adskillig senere og kreve mer.

Over flyene på vei mot Stranddalen.

Øverst kunne vi se hytta i andre enden av Stranddalsvatnet, og vi fikk også med oss «Stranddalsgubben» på vei inn. Inne på hytta ble vi godt mottatt, og vi fikk lunch og kaffe – og en lang pause.

Bestyrerinnen synes rundturen om Stranddalsvatnet er kjekkere enn å gå samme vei opp og ned. Aud og Einar hadde aldri gått rundt vatnet før, og ville gjerne være med.

Opp mot Smørslago

Vi ruslet ganske greit bort til Kvanndalen og gikk ned og over elva fra Veneheia. På andre siden fant vi denne gangen en svært grei sti som tok oss opp til Smørslago. Denne stien har jeg tidligere bare funnet et lite stykke.

Selv om det var god sti, så var bakken opp ganske bratt og tung. Det ble en stopp ved Smørslago før vi fortsatte innover Ssmørslagmoen og Smørslagdalen.

Smørslagmoen

Stien mellom Smørslago og bort til Moakvelven er ikke merket, men det er en god del nødlinger – varder - som viser vei.

Det er noen bratte kanter, og på en av disse måtte Einar kikke over kanten og ned i søkket. Der fant han en helt grei vei ned og over til andre siden. Det sto en grei varde ved nedgangen, og slik var det flere plasser etter hvert.

Over heia mot Moakvelven

Nå hadde jeg gått her flere ganger, men det var en del år siden sist. Likevel fant vi helt greit fram til kanten over Moakvelven ved «katteørene».

For å finne stien andre veien er det nok enklest å gå den bratte bakken opp til «Katteørene» og så se østover etter nødlingene.

"Katteørene" øverst i bakken

For oss gjensto bare bakken ned. Nå hadde vi vært på beina i noen timer denne dagen, så vi tok det ganske rolig – og forsiktig nedover. Det gikk selvsagt helt greit å komme ned til bilen, hvor vi kunne skifte til tørt tøy. Det hadde vært en varm tur nedover lia med sola i mot.

Det hadde vært en skikkelig flott tur i høgheia. Selve om turen innover var lang, så vi fikk en så flott dag på tur at det var helt greit. På hjemveien ble det til og med tid til en liten stopp hos Gro og Magnar i hytta over Sandsavatnet.

På vei ned mot Øvre Moen