Høst-tur med sommervær i midten av september.

Tilbake til Blåfjellenden etter bare noen dager.

Fredag kom jeg ned fra Hunnedalen og alt mandag var jeg igjen på vei oppover. Denne gang var det ikke værmeldingen som gjorde at jeg tok en ny tur. Det skulle bli flott, varmt vær med lite vind hele uka. Skikkelig bra vær for en fjelltur.

Nå ville det være en del folk på Blåfjellenden, og det er lettere å få gjort noe med lite folk på hyttene. Det ble derfor til at jeg tok oppover alt på mandagen.

Det var ingen andre biler på parkeringsplassen da jeg kom, og jeg så ikke folk. Bare et lite stykke oppover traff jeg på et par som hadde vært hyttevakter og som jeg også hadde møtt da jeg gikk ut på fredag.

Denne dagen ble det en virkelig rolig tur innover heia. Været var det aller beste, med lite vind, sol og 13-14 grader. Stor bedre vær for en tur, enn det er det ikke mulig å få. Når det i tillegg er ganske tørt i marka og lite vann i bekkene og delvis tørre myrer, så stemmer det meste.

Jeg gikk og kikket på naturen. Det er selvsagt lite blomster, selv om det er en annen lyngtue med farge i toppen. Småfuglene er borte, men det samme er insektene, så de to tingene oppveier hverandre.

Denne dagen var jeg så heldig å skremme opp tre ryper, som fløy et stykke fremover før de igjen slo seg til ro et stykke fra stien.

Det var bølger på Leitevatn, men småpyttene og tjernene lå speilblanke og speilte fjell og blå himmel. Myrene var gyldenbrune og litt røde. Sola la et gyldent skjær over hele heia. Det var flott å være på tur.

Denne dagen var det ikke nødvendig å fyre opp i ovnen. Det var varmt nokk inne uten. Ute var det en kald trekk,men siden jeg var kommet for å jobbe litt ble det mye innearbeid, med støvsuger og aggregat.

Det er tydelig blitt høst. Rognbærtreet står fullt av røde bær og i sola var det et flott syn. Mørket kom snikende alt litt over åtte, og halv ni var det på tide å tenne stearinlysene inne. Det ble ikke skikkelig mørkt den natta. Månen lyste gjennom en liten dis, men en planet var klar og fin i sørøst.

Etter litt jobbing på morgenen, var jeg klar til å ta ut i to-tiden. Tilbaketuren ble også en flott opplevelse. Det var det samme fine været som dagen før, men nå var det omtrent ikke vind.

Det var virkelig kjekt å gå - rolig – over heia mot Hunnedalen. Sola skinte rett i mot. Det var blå himmel som speilte seg i vannene, og det ble varmt. Jeg vurderte ikke å stoppe for å bade, til det var temperaturen i lufta ikke høy nok – for meg.

Nå hadde det blitt en god del ganske lange turer i det siste, så jeg var glad da jeg sto ved bilen og kunne hive av meg en søkk våt ullbluse og sette meg inn for å kjøre hjemover.