Bjødnali og Bjursfjellet - en flott rundtur fra Sælandsskogen.

Broderen ble med nesten halve turen.

Hva skulle jeg finne på denne dagen. Etter å ha kommet ned fra Blåfjellenden i litt dårlig vær, fristet det ikke med en ny tur i regn. Nå var egentlig YR klar på at det denne dagen ville bli bra vær med god temperatur og lite vind – og sol.

Det var en god stund siden jeg hadde vært på tur sammen med broderen. Han hadde vært i «syden» på «ferie» i 14 dager, og så hadde jeg tatt turen til Blåfjellenden. Det var egentlig på tide å ta en tur sammen.

Broderen mente han ikke var klar for en lang tur- Han så for seg en kjapp og grei tur til Bjødnali og så tilbake mot Sjelset. Det blir litt for kort for meg på en dag med godt vær.

Jeg foreslo å møtes i Sælandsskogen og så gå sammen til porten mot Skogen. Så kunne han gå tilbake mot bilen og jeg videre mot Skogen - og muligens ta oppom Bjursfjellet om dagsformen var på plass.

Vi ble enige om å treffes på det vanlige tidspunktet og denne dagen var vi ikke alene på parkeringsplassen. Det var andre som ville på tur på en dag med godt turvær.

Som vanlig tok vi oppover stien mot Stølssletta og Vindskaret, men broderen ville ikke ta den lille avstikkeren mot Håfjell og toppen der denne gangen. Det ble til at vi fortatte rett ned mot Bjødnali. Der måtte vi selvsagt oppom garden slik at broderen kunne få tatt bildet av treet sitt.

Der veien tar av mot Skogen, fortsatte broderen oppover mot Sjelset, men jeg tok rundt Engjavatnet. Denne gangen så jeg ikke snurten av dyra ute på marka, og lurte på om jeg ville gå på flokken på andre siden av Skogen. Jeg så ikke dyr i det hele tatt nede ved vatnet.

På vei rundt Bukketoa, måtte jeg bestemme meg om jeg skulle ta opp til Bjursfjellet. Det ble til at jeg tok stien opp til «Den søta hålå» og videre traktorveien oppover mot toppen.

Den var omtrent ødelagt av tråkket etter ungdyr som sto øverst i veien. Heldigvis ikke der jeg skulle videre mot toppen. Nå holdt dyra seg vekke også på nedturen, også.

Jeg møtte en person på vei oppover og på toppen satt det et par, og jeg traff og så flere på vei nedover. Det er tydelig at Bjursfjellet fra Eikeland skole er en populær tur. Det var i hvert fall mange flere der enn det vi traff opp mot Bjødnali og det var ingen rundt Engjavatnet.

I tillegg til mennesker, «traff» jeg også en huggorm på veien nedover. Det er ikke så vanlig å se orm på høsten, de viser seg oftest på våren. Nå forsvant ormen ganske kjapt inn i gresset på siden av veien, og det var ikke mulig å få noe bilde.

Fra toppen av Bjursfjellet er det nesten 6 kilometer tilbake til bilen. Det er ganske mange høydemeter nedover og god sti eller vei. Likevel tar det tid. Nede ved ånå kunne jeg kjenne det hadde blitt noen høydemeter både opp og ned, og så litt fram til colaen i bilen.

Det dukket opp en siste hindring. Det var både hest og ungdyr på beite, og de sto – selvsagt rett ved gjerdeklyveren jeg måtte over. Jeg gikk rolig forbi hesten og kom forbi ungdyra. De begynte å følge etter det siste stykket mot gjerdeklyveren. Ikke helt morsomt...

Det ble en lang og flott tur denne gangen. Formen holdt helt inn og jeg var klar for ny tur neste dag.