En varm runde fra Gramstad.

De fire vanlige toppene - Mattirudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og Dalsnuten.

Etter to skikkelig varme dager i heia, var jeg ikke helt sikker på om det burde bli tur på lørdag i det hele tatt. Det hadde vært litt tungt på turen tilbake til Hunnedalen. Hjemme, etter å ha sjekkete værmeldingen var det klart at det måtte bli en tur denne dagen også.

Været skulle fortsatt være bra, selv om det - muligens - skulle bli litt mindre varmt. Det burde likevel være greit med en tur fra Gramstad eller Sælandsskogen.

Problemet var at jeg måtte stille i godt og flott selskap på kvelden. En god kammerat ville feire 50 år sammen med sin kone, og vi var invitert til sammenkomsten.

Det måtte bli en kjapp tur, og jeg tenkte på en tur fra Gramstad til Dalevatn og tilbake. Det trengte ikke å bli en alt for lang tur.

Oppover bakken fra parkeringsplassen mot stien mellom Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten gikk det greit. Jeg kunne holde god fart uten å bli for tungpustet. Dette så bra ut, og jeg bestemte meg for å legge inn rundturen til Mattirudlå og Bjørndalsfjellet i tillegg. Det skulle vise seg å ikke være så lurt.

Det gikk greit oppover bakkene mot Bjørndalsmyra, men det varte ikke lenge før det ble tungt – og varmt. Antakelig var jeg fortsatt nesten tom for vann. Jeg burde ha drukket mye mer før jeg dro.

Bortover Kulheia tok jeg meg litt inn, men oppover bakken mot toppen av Bjørndalsfjellet, med sola i nakken og ikke et vindpust ble det skikkelig varmt. Det gikk sakte i bakken.

Det kom folk nedover bakken, men oppe på toppen var jeg ganske alene. Det pleier å være folk der oppe, men av og til får jeg ha toppen for meg selv. Det gikk lettere nedover bakken mot veien. Det var i hvert fall ikke spørsmål om å gå direkte tilbake til bilen.

Nede på veien kunne jeg høre en gjeng gutter på vei oppover mot Fjogstadnuten. De gikk til toppen, mens jeg for forbi litt nedenfor.

Bortover Rinnane fikk jeg godt øye på både Resasteinen og Dalsnuten, og det var ikke vanskelig å ta turen forbi stidelet mot Resasteinen, men ved stidelet mot Gramstad og Dalsnuten, stoppet jeg et lite øyeblikk for å kjenne på formen.

Det ble stil at jeg tok stien opp og over Kjerkerinnå og videre mot stien mellom Dale og Dalsnuten, og selv om det gikk litt trått oppover trappene (noe det alltid gjør), så kom jeg greit opp til marka og stien over til sørsiden.

Det var selvsagt fullt av folk oppover stien mot toppen. Et stykke oppe i lia satt en mor med tre unge gutter – antakelig 4-5 år, og muligens trillinger. Litt av en jobb å få tre gutter til toppen, men de kom oppover da jeg gikk ned. Jeg treff igjen de tre guttene fra Fjogstadgjellet p toppen. De kom opp den bratte veien.

På vei tilbake mot bilen, var jeg nesten sikker på at jeg burde ha lagt turen om Resasteinen og Skjørestadfjellet i tillegg til de fire toppen jeg var innom. I ettertid koster det lite å mene at turen burde ha vært lengre.

Det ble omtrent 10 kilometer og en tur på nesten tre timer. Det er i grunnen en ganske lang tur. Turen var flott den.