Bjødnali, Ristøl, Lauvlia og Skogen sammen med Einar.

En flott rundtur fra Sælandsskogen.

Det har blitt noen turer ut fra parkeringsplassen i Sælandsskogen. Helst med broderen eller alene og de fleste bare rundt Engjavatnet, men et par med en avstikker til toppen av Bjursfjellet. Den flotte turen over til Ristøl og videre til Lauvlia og så ned til Skogen har manglet.

På våren i år ble det tre slike turer. Det var så avgjort på tide å ta en ny slik tur. Jeg kunne ha fått med meg broderen, men han sliter virkelig med en hofte som gir smerter, og går ikke langturer lengre.

Med flott høstvær og varmt vær, var det på tide å ta opp denne turen. Nå hadde Einar ringt mens jeg var på tur, og da jeg tok kontakt ville han gjerne være med på den runden en gang til.

Einar er i god form og 80 år. Han var sist med på å gå frem og tilbake til Stranddalen. Han ville greit ta en slik tur. Vi ble enige om å ta ut i ellevetiden.

Det var andre biler på parkeringsplassen i det flotte været, men vi så ikke folk på hele turen, utenom en kar som gikk foran oss nedover bakken mot Moldtjørn fra Vindskaret.

På tross av finværet var det fortsatt skikkelig vått i myrene og mye vann i bekken. Det ble litt vassing inn mot Bjødnali. Denne gangen ble det ikke en tur bortom gården for å ta bilde, vi tok stien opp over mot Ristøl.

Det er noen høydemeter fra Bjødnali og til gjerdeklyveren øverst i bakken. Første delen går gjennom et lite skogsholdt, og her er det nå skikkelig sti. Videre oppover, og det er ganske bratt noen plasser, forsvinner stien lett i gresset.

Det er likevel ikke vanskelig å se hvor stien går. Litt lengre opp er det enklest å holde mot venstre og så gå langs en liten brink til bakken opp mot en steingard og opp til toppen. Så langt er det samme sti som til Ristølnuten og utsiktspunktet der.

Vi skulle over gjerdeklyveren og ned rund det lille tjernet og mot Ristøl. Det ble en liten pause ved stølen, før vi fortsatte mot Lauvlia. Denne gangen fant vi god sti eller sauetråkk over myrene og i bakkene mot Lauvlia.

Selvsagt ble det også der en liten pause for å få med oss naturen rundt. Det var jo en skikkelig flott dag, og vi hadde tid til å ta det med ro.

Det var fortsatt ganske vått i myrene videre mot Skogen, men denne gangen så vi ikke en gang spor av dyra som pleier å holde til her. Det var masse sau, men ingen høylandsfe. Det ble selvsagt også en kjapp pause nede ved Skogen – i sol og varme.

Einar var godt fornøyd med turen så langt, og han syntes også at stykket fra Skogen til Jærbuskaret er flott. Like greit er det ikke med bakken ned til Sjelset og videre. Han har litt problemer med en fot som hovner opp og blir vond på jevnt underlag.

Denne dagen kom vi helt til bilen uten å stoppe. Det hadde vært en flott høst-tur for begge. Rundturen er skikkelig flott, men det kan være dyr på markene. Denne gangen så vi ingen.

For Einar hadde det vært en lang tur, Over en mil med gode bakker opp og ned. Vi brukte litt over fire timer på turen og var godt fornøyd med det.