Fem greie topper fra Gramstad.

Den vanlige runden, med tillegg av Øvre Eikenuten.

Den siste uka har det blitt en del turer som jeg ikke går så ofte. Det var muligens tid for en av mine vanlige turer. Jeg tenkte først og fremst på en tur ut fra Gramstad. Der er det mange muligheter, men min vanligste tur er Mattirudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og Dalsnuten.

Fire topper på en gang betyr noen høydemeter, og denne turen tar vanligvis opp mot tre timer. Med godt vær den siste tiden håpet jeg også at Bjørndalsmyra innover mot Mattirudlå, var passelig tørr. Det har blitt mye vassing innover de siste turene.

Til å være bra og tørt turvær, var det egentlig ikke mange andre biler på parkeringsplassen da jeg kom. Jeg satset friskt oppover bakkene mot stien til Bjørndalsfjellet. Ikke langt oppe i bakkene kunne jeg kjenne at det tross alt hadde vært lange turer dagene før.

Det er likevel kjekt å gå innover Bjørndalsmyra, også denne gangen ganske alene. Stien er nå godt synlig., men vil antakelig «gro» igjen ut over sommeren. Ovenfor myra, på vei opp mot Bjødnaskaret, vil det ikke være lett å se hvor stien går for andre.

Heller ikke denne gangen ble det en tur helt til topps på Mattirudlå. Jeg tok tilbake mot Bjørndalsfjellet over Kulheia, etter å ha tatt noen bilder. Ute mot sjøen kunne jeg se at det fortsatt var skyet. Jeg hadde sol, og det var nok rette valget denne dagen å gå den vanlige runden.

Det var ingen andre på toppen, og jeg traff ikke folk før et godt stykke nedover mot veien. Heller ikke forbi Fjogstadnuten og videre bortover Rindane, traff jeg andre. Det kom ei jente joggende i mot, og hun kom tilbake og for mot Kvitemyr da jeg tok mot Kyrkerinda.

Det var spor i sten mot Dalsnuten som kommer fra Dale, men jeg så ikke folk før over trappene. Det kom andre nedover trappene på sørsiden. Jenta jeg hadde så vidt snakket med tidligere, kom i god fart nedover, og ville mot Øvre Eikenuten.

Oppe på fjellet og videre mot varden var jeg alene. Jeg så ingen på runden rundt heller, og tok tilbake mot trappene. Jeg hadde i utgangspunktet ikke satset på fem topper denne dagen. Det var litt tungt oppover bakkene i begynnelse.

Siden jenta ville den veien, var det ingen god grunn for å ikke ta samme vei. Jeg kunne jo – selvsagt – ikke la være. Jeg traff tre ungdommer, som spurte om det var veien mot Dalsnuten. De ble litt overrasket da jeg pekte mot toppen og så at det var Dalsnuten.

Det ble ikke lett jogg nedover bakkene mot Gramstadtjørnet fra Øvre Eikenuten. Det ble heller litt forsiktig tråkking nedover for å «spare» knærne. Denne dagen var det helt greit å skifte til tørt. Det var sol og ganske varmt på parkeringsplassen.

Ut fra hva jeg kan se, så er det ikke store forskjellen på avstanden om jeg tar mot Revholstjørn og tilbake til Gramstad, eller om jeg går om Øvre Eikenuten. Turen gikk unna på litt over 16.000 skitt. Noe som er litt flere enn den vanlige turen. I tillegg gikk det noen få minutter lengre. Denne dagen brukte jeg tre timer og to minutter.