Sjø, snø - og vind.

En kald og våt tur.Det var litt underlig å våkne denne morgenen. Det var hvitt ute på plenen. Årets første snø. Værmeldingen var også sikker på at det ville bli mer, men muligens ikke hos oss, som bor nesten helt ute i sjøkanten.

Likevel skinte sola, og det var omtrent blå himmel. Bare noen sinte svarte skyer holdt til helt ute i horisonten. Regnet skulle ført komme litt senere på dagen, da jeg vanligvis er på tur. I høyden og litt inne i landet ville nedbøren der komme som snø.

I tillegg til nedbør, mente både yr og Storm at det skulle blåse. I kastene kunne det bli opp til 16 m/sek. Det vil si noen skikkelige vindbyger. Nå er vel også min erfaring at den sterkeste vinden kommer samtidig med nedbøren.

Det ble et vanskelig valg. Skulle jeg holde meg hjemme, eller ta litt inne i landet, mer i le av vinden, eller skulle jeg ta en kjapp strandtur og håpe at været hold seg vekk lenge nok til at det ble en tur av det.

Jeg pakket sekken, tok på klær for regn og vind – og kulde, med andre ord full vinterutrustning. Jeg hadde bestemt meg for å ta en tur fra Bore. Det betyr bare en kjøretur på noen minutter.

Skulle jeg gå andre steder, ville det lett bli en halv times kjøretur – mens sola skinte. Jeg satset på å se sola en stund, men gikk nordover mot Sele og Hellestø. Da ville jeg få været i ryggen på hjemturen. Sola i ryggen varmet...

På vei nordover kunne jeg se sorte og mørke stormskyer i nordvest. Selv om sola fortsatt skinte lurte jeg på om regnet ville komme før jeg nådde Sele havn. Det ble en halvtimes tur der jeg bare hadde vinden å baske med, før regnet kom.

Det vil si regn og hagl, som snart også fikk med seg sludd. Videre nedover ble det virkelig litt surt. 2 grader, kuling (for vinden tok seg opp) og sludd er muligens det verste været jeg kan tenke meg.

Det gikk ikke lenge før jeg begynte å tenke på å snu. Noe som var planen fra start. Jeg hadde Hellestø som mål, men tenkte alt før jeg startet, at jeg ville snu når regnet kom. Nå ble det ikke bare regn, men sludd, og det ble hvitt på bakken etter hvert.

Det dårlige været varte ikke så lenge. Etter 20 minutter ble det lettere vær, med bare noen dråper som fløy i lufta. Da jeg fikk regnet på med, valgte jeg å holde inne bak selve stranden, i stede for å gå den åpne standen, og ble etter en stund stoppet ved at stien lå under vann.

Første delen på vei sørover, var det opphold, men etter en stund kom uværet tilbake. Denne gang hadde jeg det bakfra, og det var på langt nær så ubehagelig. Det ble en tur der jeg – igjen – fikk testet Norrøna Recon klærne. Jeg har vann og vind-tette klær fra andre produsenter, men i vær som det jeg hadde på denne turen, er jeg glad for mine gore-tex jakke og bukse.

Jeg var selvsagt våt. Svetten går ikke gjennom våte klar, og etter hvert blir alt vått. Denne gang var ikke turen lang nok til at «alt» - inklusive boxeren, var våte. Det ble en lang varm dusj før jeg føle meg varm.

Uten denne «oppvarmingen» hadde det tatt lang tid før jeg igjen følte meg komfortabel. Jeg var nok noe nedkjølt, selv om jeg følte meg varm så lenge jeg holdt meg i bevegelse.

Det ble en flat tur på omtrent ti kilometer og 14.000 skritt. Denne dagen gikk turen på 2 timer og 15 minutter.