Vintertur til Håfjell, Bjødnali og Skogen.

Snø og is i høyden.Det var nesten samme værmelding som dagen før for Sæland, der jeg hadde tenkt å ta en tur. Det vil si vind og litt regn, men også sol. Nå ville nok temperaturen være mer enn et par grader, og det kunne gjøre en forskjell

Denne dagen var det også sorte skyer ute i havet, men da jeg tok ut vekslet det mellom sol og skyet. I tillegg var det ikke spor av regn. Det kunne igjen se ut som om det ville bli en grei start i det minste.

Hjemme var alt som kunne minne om vinter borte. Det var ikke spor av noe som helst som kunne se ut som snø. Jeg trodde muligens det kunne ligge noen små rester litt oppe i høyden, Det høyeste jeg skulle var under 300 moh.

Jeg ble litt mer betenkt da jeg nærmet med Sælandsskogen. Det lå fortsatt snø på noen steder, og inne i noen skogholt jeg kjørte forbi, var det hvitt. Kunne det likevel bli en vintertur?

På parkeringsplassen var det ingen biler. Jeg hadde hele plassen for meg selv. Inne i skogen var det greit å gå – det første stykket. Ikke langt innover, var veien dekket av et tynt lag med snø.

Oppover mot Støl-sletta og videre mot Vindskaret, ble det mer og mer snø. Og øverst dukket det opp is i stien. Det laget ikke store problemer, men jeg måtte passe hvor jeg satte beina, og sjekke forholdene videre.

Selv om det ikke helt var optimale forhold, gikk jeg opp til toppen av Håfjell. Ned bakken mot Vindskaret var det ikke snakk om å gå fort. Her ble det noen ganske forsiktig små skritt enkelte plasser.

Det gikk ikke mye fortere videre nedover mot Moldtjørn. Selv om den bakken lå i sola, så var røttene etter skogen som sto her, spinnglatte, og jeg går gjerne forsiktig for å unngå et fall – i min alder....

Heldigvis var det så pass lite vann i Moldtjørn at jeg kunne gå på utsiden av stien i ura. Myra var ikke frosset, så det ble litt vassing for å komme bortover mot den lille brua. Som nå var erstattet av ny.

Forrige gang jeg gikk her var det en kar som jobbet med å få på plass gangveier og ny bru. Denne gang kunne jeg gå på resultatet av den jobben. Det var ny gangbru (snø og is) og ny bru som nådde over til andre siden. Brua hadde til og med rekkverk.

Det var spor på den nye brua, men jeg så ingen andre, og heller ikke spor andre steder. Det ble som ganske ofte, en ensom tur opp til treet ved Bjødnali og videre bortover mot Engjavatnet og Skogen.

Som så mange ganger for, ble jeg i godt humør av å gå denne strekningen. Jeg finner alltid noe nytt å se på og synes naturen her er skikkelig flott. Det ble noen bilder denne gangen også.

Fra Skogen og bortover til Skogsånå var det bare snø enkelte plasser, og Skogsånå var grei å krysse på tørre steiner. Det var likevel ganske greit å nå traktorveien oppover mot Jærbuskaret. Der slutt på glatte steiner og dårlige forhold.

Nedover mot Sjelset var det is der traktoren hadde kjørt, men midt i veien var alt smeltet og greit å gå. Tilbake gjennom skogen var det mindre snø i veien enn da jeg gikk innover.

Turen var på 16.000 skritt og tok meg denne gangen 15 minutter mer enn de vanlige to og en halv time. En flott tur med mye sol – og uten nedbør.