Blåfjellenden lørdag 19. og søndag 20. mai 2012.

Ukens tur gikk til Blåfjellenden.  Helt som vanlig de siste årene, men dette året var det svært mye mer snø enn tidligere – og mye mer enn forventet.

I følge snøkartet burde det være mindre snø i år enn i fjor. Det stemte ikke.

Nedover mot Blåfjellenden

Jeg startet nede i  Hunnedalen, og det var noen biler på parkeringsplassen. Normalt er jeg alene på hytta på denne tiden av året, men denne gangen var det flere spor innover.  Heldigvis…

Bare rett oppe i Oleskaret var det nok snø til å gå på ski, og det hadde ikke vært problem å gå omtrent inn til Blåfjellenden ute å ta av skia. Helt nede på sletta var det riktignok ikke snø, men det er nede på 600moh og bare to tre hundre meter fra hytta..

Jeg hadde tenkt å ta med trugene. De glemte jeg. Men til gjengjeld bestemte jeg meg i siste øyeblikk for å ta med de høye Gore-Tex støvlene.  Det viste seg å være et riktig valg. Det var dyp snø innover, og det ble tungt å gå.

 Jeg burde ha tenkt litt på vekt da jeg pakket sekken. Den ble uvanlig tung etter hvert.

Jeg så et par lenger opp i stien, og kunne gå i sporene. Det gjør det hele noe enklere.

Det viste seg at det også var to tyskere som hadde gått innover. De satt på hytta da jeg kom inn, og hadde tenkt seg til Langavatn.  Jeg mente det ville bare bli enda mer snø oppover. De bestemte seg derfor å gå tilbake. Det var litt imponerende, da de hadde brøytet seg gjennom løssnøen hele turen inn.

At de hadde mistet stien, og gått litt rundt var en annen historie. De hadde kart, og mente de hadde kontrollen.

Fidjadalen fra Hytta 20. mai 2012

Det kom også opp en franskmann opp dalen litt ute på ettermiddagen.  Han hadde startet rundt 11. Og med en sekk (Norrøna Recon pack) på oppmot 25 kilo hadde han gjennomført turen på en mer enn grei tid.

Kvelden gikk fort. Alle var trøtte, og det var ro i hytta rett over 10. Jeg sto forholdsvis tidlig opp, for å eventuelt nytte skaren oppover bakken. Det var ikke mye skare nei.

Jeg kom av gårde rett over 9, etter den vanlige runden med kost og klut og bøtte.

Søndag var det sol, og nedover mot Hunnedalen, ble det skikkelig varmt.  Men det gikk ikke fort. Jeg brukte kortere tid tilbake enn inn, men uansett lenger enn ”normalt”.