"Kom mai du skjønne milde", var ikke direkte det jeg tenkte et stykke oppe i bakken på søndag. Det var haggel og litt vind og det kan ikke ha vært mange gradene over null. Det var meldt nedbør, og den kom som haggel og snø. Heldigvis kom det bakfra, slik at det egentlig ikke gjorde særlig mye.
Siden jeg også hadde tatt turen til Bynuten på lørdag, så burde jeg muligens ha prøvd en annen tur, men Bynuten gir god trening.
Det var en hel del biler på parkeringsplassen. Jeg gikk forbi tre jenter i bakken. De traff jeg igjen i skaret i starten av Svartedalen.
Jeg kjente det i beina oppover bakken, og prøvde å ta det med ro, men da jeg tok innpå jentene og gikk forbi, ble det litt for fort, selv om jeg forsøkte å holde tempoet nede. (Det er ikke lett med "tilskuere") Jeg fikk igjen for at jeg hadde tatt i, lenger inne. Det ble tungt opp noen av bakkene.
 |
| Samme plass opp og ned |
Men denne turen var været spesielt. Med haggel og snø som dekket bakken oppover, ble det en vinter tur. Nedover hadde nesten alt det hite forsvunnet, og det ble en vårtur i solskinnet.
Det var en del folk på tur denne søndagen. Jeg så først ikke spor etter folk i haggelet, men da jeg begynte på bakken opp mot fossen, kom det fram noen spor. Mer enn 2. Litt oppe i bakken fikk jeg øye på folk rett over fossen, og selv om jeg kikket flere ganger så jeg tre personer. (Jeg gikk å innbilte meg at det var tre spor oppover.) Det viste seg at det bare var to personer jeg burde ha sett, og at det var flere på vei oppover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar