Det ble da et spørsmål om hvor jeg da skulle gå. Og valget falt lett på Bynuten. Min yngste (som etterhvert langtfra kan betegnes som yngre) viste interesse for turen og vi avtalte at vi skulle ta ut i 11- tiden.
Da jeg ringte, var det noen kvalifiserte unnskyldninger, men ikke lenge etter kom kontrabeskjeden.
Og - noe som jeg ikke ville trodd var mulig - vi kom avgårde før 11:00.
Vi prøvde å ta det med ro oppover Lyseveien. Det vil si, min sønn tok det med ro, og jeg halset etter.
I 23-24 grader var det ingen god idé å gå helt opp mot maks fra start. Det straffet seg skikkelig i bakkene opp mot toppen, Heldigvis var det noen utlendinger som drev å fotograferte, så jeg fikk en liten pause.
Nedover bakkene i solsteika, ble det igjen varmt. Jeg stoppet for å drikke nede ved vannet, og drakk for fort. Det ble noen ubehagelige minutter. Det var ikke mulig å holde farten oppe. Og det ble heller ikke den sedvanlige lille spurten opp til Lyseveien.
Det var tørt i bakken og det var sol og som nevnt varmt, Selv med kortbukse og lett sekk så ble det en "tung" tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar