Søndagstur med flott følge.

På ukjente stier langs sjøen.

Overkomandoen (dvs bestyrerinnen) meldte tidlig at det ville bli en familietur på søndag. Hun har i det siste daglig gått turer i nærområdet, og var nå klar for en lengre utfordring.

Jeg foreslo å ta kontakt med svoger og svigerinne for å høre om flere ville være med. Svaret var at de godt kunne tenke seg en tur, og om ikke en tur langs kysten nede i Hellvik ville passe.

Det var et tur terreng jeg aldri har vært i nærheten v å vurdere, men sikker kjekt.
En tur langs sjøen kan da vanskelig bli like utfordrende som den vi hadde på Stord?. Ikke like utfordrende, men heller ingen spasertur uten høydeforskjell og bratte kneiker. Hiv inn et par tauer og noen stiger, så blir det sa avgjort ingen A4 tur.

Men dette visste vi ikke noe om før start. Som gikk fra en parkeringsplass litt innenfor Hellvik stasjon. Første kilometeren var fin. Gammel kjørevei, med stabbestein og grus.

Det varte ikke lenge før det bar ut i terrenget og det ble å gå på skrå over bratte svaberg, opp og ned haug og hammer for å komme fra strand til strand.

Det var gamle grunnmurer og brygger bortover, men lite skikkelig sti. Den krøllet seg gjennom skogen slik at det omtrent var mulig å håndhilse på de som kom etter.

Det kom folk etter. Rett etter vi gikk inn i terrenget så vi spor av folk og nede i første viken traff vi på folk. Fra Klepp.

Og disse holdt vi følge med, eller de holdt følge med oss resten av turen.

Turen gikk fra bukt til bukt og strand til strand. Flere plasser var det lagt godt til rette for båtfolket. Både med brygger og toalett. Og siden dette var midt i fellesferien, var båtfolket på plass. Vi hilste pent på en del, på vår vei langs sjøen.

Nå innbød ikke temperaturen til badeliv, men sol og lite vind gjorde at det likevel ble en fin dag.

Egentlig kortbuksevær, men stien var så pass overgrodd inne i skogen at det passet best med langbukser.

Svette ble vi uansett. Bakkene var ikke lange, men ofte bratte. Det gikk opp og ned og opp og ned. Det tar litt på å gå slik.

Før turen fant vi ut at den var på 9 kilometer, og at den var beregnet til 4 timer. Det blir bare så vidt over 2 kilometer i timen. Det virket som et labert tempo. Vi går da normalt fortere?

Vi trengte tiden.

Det sier noe om hvor «tungt» terrenget egentlig er. Men kjekt. Så avgjort ikke ensformig. Jeg var aldri sikker på hva som dukket opp. Ble det en bratt eller grei bakke? Må det klatring til, eller er det tau eller stige? Eller er det planker i myra og helt flatt?

Vi fikk alt dette servert på et fat.

Og hele tiden kunne vi høre båter ute på sjøen. Litt uvanlig akkurat det.

Turen ble avsluttet med et par kilometer gjennom skogsterreng. Fortsatt i selskap med den andre gjengen fra Klepp. Selvsagt fant vi både felles kjente og felles interesser. En kjekk gjeng å ha følge med