Torsdag etter jobb

Sommer, sol og kortbukser.

For siste gang….

Heldigvis ikke turen inn til Blåfjellenden, men for siste gang med start fra jobben.

Og det får meg selvsagt til å tenke på at som pensjonist kan jeg ta flere turer innover, ikke færre.
(Øh, ikke nevn dette for bestyrerinnene…)

Med planer for helgen og kommende uke, måtte det bli en torsdag - fredagstur til Blåfjellenden.
Og torsdag ville være siste dag på jobben, Egentlig et godt utgangspunkt.

Avskjeder tar tid. Jeg hadde lagt opp til en liten minnestund klokka 14, (Beskjeden til kolleger var at “begravelsen har funnet sted i stillhet, og det ønskes ikke blomster”. Bårebukett derimot…)

Broderen ville være med. Ikke på minnestunden, men på turen.

Og det ville være skam og skjensel, og ikke ta på tur om mulighet var tilstede.
Det har ikke vært for mye bra vær. Torsdag - fredag var værmeldingen sol og sommer.

Og den stemte for det meste. Innover heia torsdagsettermiddag, var det sol, medvind og bra temperatur. Det var litt kjølig øverst, men nede i dalen hadde det vært varmt.

Selv om den helt store sommervarmen manglet, var det ingen grunn til å ta på vinterutstyr.

Det ble en kjekk tur i kortarmet bluse og kort bukse.

Som så mange ganger før, oppdaget vi at det mangler litt pift. Etter en dag på jobben før tur med sekk, er det ikke overskudd til å sette rekorder. Bakkene må tas i rolig jevnt tempo. Og det er ikke vits i å sjekke klokka for ofte. Men vi kom inn i forholdsvis god form.

Kvelden gikk fort. Godt selskap sørget for det. Morgenen gikk også usedvanlig greit. Arbeidet ble gjort fort og greit, alle deltok

Og vi skulle alle skulle samme vei, tilbake til Hunnedalen. Vi startet bak en del av de andre gjestene. Ikke langt oppe i bakken, tok vi igjen en tysk far med sin datter på 14. Det å ta igjen folk gir litt ekstra insitament til å gå fortere. Og da vi så neste gjeng, ble det på ny litt ekstra speed. Ikke helt som i gamle dager, men i hvert fall mer fart enn det som har vært vanlig den siste tiden.

 

Nå var ikke været noen stor hindring denne dagen heller. Men vinden hadde blåst skikkelig om natten (på tross av værmeldingen som meldte om lite vind) og det blåste fortsatt da vi tok ut. Midt i mot.

Det ble en tur oi motvind som gikk kjapt. Bra å kjenne at vi pensjonister fortsatt er i stand til å gå i et bra tempo.

Nå gjenstår det bare å få trent nok til å holde tempoet i mer en to timer…