Tur til Kvitlen.

Åpning av ny hytte.

Det ble sent før vi landet på Sola etter en uke i utlandet. Bestyrerinnen var likevel klar på at hun godt kunne tenke seg tur på søndag.

Det var ikke brødsmulen i huset. Havregrøt til søndagsfrokost, og besøk på bensinstasjon for å få med mat til turen.

Det var egentlig ikke vanskelig å bli enige om at en tur til den nye hytta på Kvitlen ville passe.

Stavanger Turistforening ville ha høytidlig åpning med stor festivitas og greier.

Været var som i syden. Sol og varme. Det blåste en del, men det kunne ikke hindre turen.

Det var heller ikke til hinder for mange andre som var ute i samme ærend som oss. Vi valgte å kjøre til Bjordal. Litt spent på om det var plass til bil. Vi fant en plass klemt inne mellom to andre, siste bilen der.

Selv om vi i utgangspunktet hadde startet tidlig hjemmefra, var det mange som hadde startet før oss. Og mange som startet nesten samtidig. Med andre ord svært mange på tur. Det ble en del køgåing oppover lia. Den var så bratt at det var montert kjetting noen plasser. Det var helst litt klyving inne imellom.

Et lite stykke opp i lia sto det kjente. Njål Vadla, mangeårig turleder i Turistforeningen. Godt over 80, men fortsatt i god form. Han kom opp, selv om det tok noe lengre tid enn for 30 år siden - ifølge ham selv.

Og for mange må turen oppover være både tung og vanskelig, jeg hadde i hvert fall nok med meg selv….

Vel oppe det bratteste partiet begynte moroa. Det var gamle steingjerder, åpne plasser, som må ha vært dyrket. Det er skikkelig interessant å gå i slikt gammelt kulturlandskap, formet gjennom mange års uendelig slit. Etter hvert kom vi til Kvitlen gård, hvor det fortsatt står et hus på tomtene. Her hadde STF hyret inn en “budeie” som lokket på turgåere i stede for kyr.

Jeg har sett mange bilder fra Kvitlen, og endelig fikk jeg oppleve å gå gjennom de gamle “geilene” inn og ut av gården.

De fleste plassene er jo slike gamle “geiler” forsvunnet og borte, men enkelte plasser er det fortsatt mulig å gå gjennom gardsanlegget og tenke seg mange år tilbake i tid.

Dalen her var i tidligere tider en grei vei mellom Sirdal/Østlandet og Jæren/kysten.

Den var mye nyttet, og det er opparbeidet stølsvei lengre nede i Eikebrekka. Lengre opp ligger Øyestøl som hadde skjenkerett. Ovenfor Øyestøl ligger Trongene som også har fint opparbeidet stølsvei.

Ved den nye hytta var det samlet en bråte folk. Det satt folk over alt. Og det kom masse folk etter oss.

Vi bestemte oss for å snu nesa nedover før høytidlighetene begynte. Det ville bli “trangt om plassen” de bratteste plassene når 3-400 mennesker skulle ned.

Det er greier å gå nedover enn opp, men jeg kjente det godt i knærne etter hvert. Det for en del folk forbi oss. Det er ikke så ofte vi blir forbigått, men nedover kom det både eldre damer og eldre herrer - sannsynligvis sauefolk, og for forbi. Det jeg muligens syntes var mest spesielt, var å bli forbigått av buss-sjåføren, i uniform og spasersko…

Selv om det tok tid nedover, kom vi jo omsider til bilen. Og det hadde vært en skikkelig fin tur.