Bjørndalsnuten - lille juleaften.

Kort tur i godt vær.

Noen burde ta et ansvar her. Legge julen 2017 til en helg? Det blir ikke mange fridagene for de som jobber, men det går også hardt ut over turmulighetene samme helg, for oss pensjonister. Mange – og  lange – sosiale begivenheter sørger for et tett program, uten tur….

Fredagen – lille juleaften – var egentlig oppsatt med fullt program. Værmeldingen lovet noen timer bra vær, mens det skulle bli styggvær resten av julen. Burde ikke godværet utnyttes på tross av sosiale forpliktelser som rengjøring hjemme?Det kunne ikke bli noen langtur. Likevel fristet en tur i «høyden» med utsyn og høy himmel. Mørketiden  - sånn rundt 20. desember – gjør at jeg ser fram til noen timer i dagslys, ute. Det blir sent skikkelig dagslys, og kvelden kommer fort. Alt i 4 tiden begynner det å skumre.

Så sent kunne ikke jeg være tilbake. Hva med en kjapp tur til Bjørndalsnuten. Eneste ulempe er at turen egentlig er for kort. Den går unna på ikke mye over en time – omtrent som en vanlig tur hjemme. Likevel ville en tur til Bjørndalsnuten gi godt med oppoverbakker og på toppen, god sikt i alle retninger.

Lille Juleaften og en fredag, hvor mange andre ville det være på tur en slik dag. Det  burde være en del biler, men ikke mange folk samme vei som meg. Fra Gramstad går de fleste til Dalsnuten.

Det var biler 12-15 stykker på Gramstad, men i sorpa oppover stien mot nuten var det ikke spor. Jeg var alene i verden, og kjekt var det. Selv om det går oppover – og bakkene er både drøye og bratte, så gikk det greit. Det var en av de dagene da det ikke kostet for mye å holde trykk på i bakkene.

Det var med andre ord kjekt å være på tur. Burde jeg utvide turen til en «skikkelig» tur? Ville det være mulig på tross av oppgaver i hjemmet?

Det er en kort tur oppover, var jeg på toppen. Planen var å ta en pause for å se på utsikten. Det ble et kort opphold for å ta noen bilder. Oppover hadde jeg gått i skjorte – uten jakke. På toppen i vinden var det vinter. Ikke frost, men heller ikke mange gradene over null. Vind og kaldt gjør det utrivelig i skjortearmene.  Nedover gikk også greit, selv om det er litt «trist» å møte en jente, som jogget oppover. Noen har stålkondisjon. Jeg er litt misunnelig.

Jenta var den eneste jeg traff på hele turen.

Turen tilbake til bilen gikk bare så alt for fort. Været var bra, med sol, og nede i skogen var det behagelig vintertemperatur. Jeg burde ha benyttet anledningen til å forlenge turen til en «skikkelig» tur, men det gikk bare ikke denne gangen.