Alene med regn og tåke.

Fint med folk, men helt greit alene.

Neste uke blir det ikke anledning til å ta turen mot Blåfjellenden. Derfor måtte det bli en tur denne uken. Værmeldingen var ikke god. Regn...

Nå har jeg jo gått i regn noen ganger, og det er egentlig fullt mulig, bare vått og kaldt. Selv om jeg ventet til fredag, så ville det fortsatt være dårlig vær, men lørdagen så ut til å kunne by på både sol og opphold.

En tur fra fredag til lørdag var det beste jeg kunne komme opp med.
Det ville i så fall blie en tur uten følge. Broderen er reist på ferie, og bestyrerinnen hadde nok med å forberede neste uke.

Nå er det helt greit å gå alene innover mot Blåfjellenden. Det er liksom bare en "transportetappe" for det meste, og i hvert fall om været er dårlig.

Jeg hadde yr og regn på bilruta oppover mot parkeringsplassen i Hunnedalen. Lite oppløftende. Det var bare å hive på gore-texen med det samme. Det var egentlig ikke mye nedbør. Helst bare yr, med en annen skikkelig regnbye inne i mellom.  Siden vinden kom bakfra var det helt greit å gå.

Fossebekken var fortsatt stor. Nå på grunn av regn. Tidligere på grunn av regn og snøsmelting. Det måtte noen lange steg til for å komme over tørrskodd. Det var litt spennende hvor mye snø som ligger. Det ble ikke et steg på snø i det hele tatt. Fenner som normalt ligger til august omtrent, var helt borte.

Det  var spor i sorpa. Sigmund, på vei mot Fidjastølen.Utenom det, ikke en kjeft.
Det ble så avgjort en tur i rolig tempo. Det er merkelig, men litt fysisk jobbing på morgenen, og et par timer med annet, gir lite overskudd. Det merkes klart på tempoet.

Oppe i høyden var det regn og yr, nedover mot Blåfjellenden kom tåka. Den skapte litt trolsk stemning, og laget noen gode motiver.

Jeg kunne hatt bruk for fyr i ovnen da jeg omsider nådde hytta. Det var ikke direkte kaldt - det hadde vært folk på morgenen, men likevel ble jeg kald etter turen.

Tilbaketuren ble litt annerledes. Det regnet på lørdagsmorgegn, men det kom blå himmel mellom skyene etter hvert. Jeg s tartet tidlig,værmeldingen mente det igjen ville bli regn senere på dagen.

I forhold til dagen før ble det en skikkelig fin tur over heia. Det var sol inne i mellom, og noe dråper av og til.  Heia badet i lys og det skinte i alt det våte.  Skikkelig fint og så avgjort verdt å ta med seg.

30-40 meter fra veien stoppet jeg ved elva for å skylle av bukser og støvler. Jeg var bare så vidt ferdig med det før det pøste ned. Det var ikke snakk om å "bare" gå til bilen. Jeg ble skikkelig våt før jeg fikk på jakken.